Utmark, ifølge friluftsloven av 28. juni 1957 § 1 a udyrket mark som etter loven ikke regnes for innmark. Praktiske eksempler på utmark er skog, fjell og kystområder. Skogplantefelt har tidligere vært definert som innmark, men etter en endring i friluftsloven fra 1. januar 2012 regnes nå skogplantefelt som utmark.

Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag av 10. juni 1977, som begrenser adgangen til motorisert ferdsel i utmark og vassdrag, har en videre definisjon, idet også blant annet setervoll, hustomt, engslått og kulturbeite regnes som utmark.

Utmarksbegrepet i friluftsloven har etter hvert utviklet et annet innhold enn en alminnelig språklig forståelse av ordet. Høyesterett har i flere saker de siste 15 årene vurdert arealer i strandsonen nær bebyggelse som utmark etter friluftsloven. Grensen mellom innmark og utmark avgjøres konkret i hvert enkelt tilfelle. Det gjelder for eksempel ingen fast metergrense fra bebyggelse. Et sentralt moment i vurderingen er at grunneiere har krav på en privat sone rundt bebyggelse.

Se også allemannsretten og utmarksnæring.

  • Reusch, Marianne: Friluftsloven med kommentarer, 2016, (Finn boken).
  • Reusch, Marianne: Allemannsretten - friluftslivets rettsgrunnlag, 2012, Finn boken.
  • Falkanger, Thor og Aage Falkanger: Tingsrett, 8. utg, 2016, (Finn boken)

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

24. november 2013 skrev Ingrid Justlar

Hvilke regler gjelder for utmark?

2. januar 2014 svarte Marianne Reusch

Hei Ingrid,



du finner litt om retten til telting i artiklen om allemannsretten som nå er oppdatert.



Vennlig hilsen Marianne Reusch

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.