utmark

Utmark, ifølge friluftsloven av 28. juni 1957 § 1 a udyrket mark som etter loven ikke regnes for innmark. Praktiske eksempler på utmark er skog, fjell og kystområder. Skogplantefelt har tidligere vært definert som innmark, men etter en endring i friluftsloven fra 1. januar 2012 regnes nå skogplantefelt som utmark.

Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag av 10. juni 1977, som begrenser adgangen til motorisert ferdsel i utmark og vassdrag, har en videre definisjon, idet også blant annet setervoll, hustomt, engslått og kulturbeite regnes som utmark.

Utmarksbegrepet i friluftsloven har etter hvert utviklet et annet innhold enn en alminnelig språklig forståelse av ordet. Høyesterett har i flere saker de siste 15 årene vurdert arealer i strandsonen nær bebyggelse som utmark etter friluftsloven. På samme måte er nedfartene i et alpinanlegg, til tross for omfattende bearbeidelse av terrenget, klassifisert av Høyesterett som utmark i friluftslovens forstand. Grensen mellom innmark og utmark avgjøres konkret i hvert enkelt tilfelle. Det gjelder for eksempel ingen fast metergrense fra bebyggelse. Et sentralt moment i vurderingen er at grunneiere har krav på en privat sone rundt bebyggelse.

Se også allemannsretten og utmarksnæring.

Litteratur

  • Reusch, Marianne: Friluftsloven med kommentarer, 2016, (Finn boken).
  • Reusch, Marianne: Allemannsretten - friluftslivets rettsgrunnlag, 2012, Finn boken.
  • Falkanger, Thor og Aage Falkanger: Tingsrett, 8. utg, 2016, (Finn boken)

Kommentarer (4)

skrev Ingrid Justlar

Hvilke regler gjelder for utmark?

svarte Marianne Reusch

Hei Ingrid,du finner litt om retten til telting i artiklen om allemannsretten som nå er oppdatert.Vennlig hilsen Marianne Reusch

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg