Johan Falkberget

Falkberget fikk sitt litterære gjennombrudd i 1907 med romanen Svarte fjelde, hvor han tar opp det stoffet han siden skulle løfte til kunstneriske høyder, nemlig gruvearbeidernes og fjellfolkets liv. Siden kom blant annet romanene Urtidsnat (1909) og Fimbulvinter (1911), og novellesamlingen Vargfjellet (1910). Videre skrev han de fantasirike eventyrene Nord i haugene (1910) og Jutulhistorier (1912), som er samlet i Eventyrfjeld (1916).

Den fine og sterke historiske romanen Eli Sjursdotter (1913) ble dramatisert av Edvard Drabløs, oppført på Det Norske Teatret i 1932 og filmatisert av Leif Sinding i 1938. Også den kunstnerisk høytstående Lisbet paa Jarnfjeld (1915) må nevnes spesielt. Sol (1918), Bjørne-Skytten (1919), novellesamlingen Helleristninger (1916) og Barkebrødstider (1919) er også typiske for Falkbergets tidlige forfatterskap.

Som mangeårig medarbeider i vittighetsbladet Hvepsen hadde Falkberget vist humoristisk talent, og i 1920 slo det ut for fullt i den vittige satiren Bør Børson jr. Denne fortellingen ble filmet i 1938 og 1974, dramatisert og bearbeidet til musikkspill.

I 1923 kom Den fjerde nattevakt, som er et hovedverk i Falkbergets diktning. Romanen er en dyptgående psykologisk skildring med motiv fra Røros på begynnelsen av 1800-tallet. Boken ble dramatisert av Carl Fredrik Engelstad.

Etter grundige studier av Røros Kobberverks historie begynte Falkberget i 1927 på sin mektige trilogi Christianus Sextus. Trilogiens første bind, De første geseller, ble fulgt av I hammerens tegn (1931) og Tårnvekteren (1935). Trilogien gir en gripende og fargerik skildring av gruvearbeidernes kår på begynnelsen av 1700-tallet og bæres av en sterk sosial patos og en inderlig og innlevende kjærlighet til de utpinte gruvearbeidere og fjellbønder.

Verket utgjør et av høydepunktene i 1900-tallets norske romandiktning. En noe forkortet folkeutgave kom i 1938.

Falkbergets andre romanserie, Nattens brød, går enda et århundre dypere ned i Rørosverkets historie. Første bind, An-Magritt, kom i 1940, Plogjernet i 1946, Johannes i 1952 og Kjærlighets veier i 1959. Seriens bredt anlagte skildring har en betagende fargestyrke og fylde. Verket bæres som alle Falkbergets senere verker av en inderlig religiøs grunnfølelse. Første bind er dramatisert flere ganger, og ble filmatisert av Arne Skouen med Liv Ullmann i tittelrollen i 1969.

Runer på fjellveggen (1944) er en samling sagn og fortellinger.