Kurråsfossen
Kuråsfossen kraftverk er et vannkraftverk i Glommavassdraget, ved utløpet av Aursunden (691–685 meter over havet) i Røros kommune i Trøndelag.
Den gamle stasjonen, Kuråsfossen I, som var i drift fra 1896 til 1964, har status som et av kulturminnene i norsk kraftproduksjon. Både den gamle og den nye kraftstasjonen eies i dag av Røros E-verk.
Kuråsfossen kraftstasjon utnytter fallet i Kuråsfossen og nedenforliggende stryk, til sammen 48 meter fallhøyde. Selve Kuråsfossen er 15 meter høy, og ligger like nedenfor utløpet av Aursunden i sjøens vestende.
Aursunden har en reguleringskapasitet på 215 millioner kubikkmeter. Stasjonen er bestykket med to like aggregat som til sammen har en maksimal ytelse på 10,6 MW og en midlere årsproduksjon på cirka 60 GWh. Det første aggregatet ble satt i drift i 1952, det andre i 1966.
Den gamle Kuråsfossen kraftstasjon, Kuråsfossen I, ble lagt ned i 1965 og er i dag et museum og har dessuten status som kulturminne i norsk kraftproduksjon.
Kraftstasjonen ble bygd av Røros Kobberverk i årene 1895–1896. Det hadde to francisturbiner med doble løpehjul. Med en fallhøyde på 15,3 meter var samlet ytelse 500 kW vekselstrøm på generatorene.
Vurdert etter dagens målestokk var dette et minikraftverk av enkel utførelse, men vurdert etter datidens teknologi var Kuråsfossen en stor utbygging, som var teknisk utfordrende, og hvor det var funnet avanserte løsninger.
Kuråsfossen var også det første kraftanlegget i Norge med høyspent kraftoverføring (5000 V) etter trefase-prinsippet. Høyspentoverføring av trefase vekselstrøm var introdusert i verden bare fem år tidligere (mellom Lauffen og Frankfurt am Main i Tyskland i 1891).
Det ble bygget en cirka 24 kilometer lang høyspentlinje fra kraftstasjonen og bort til gruvene på Røros. Der ble spenningen transformert ned til 150 V. 170 kW gikk til Kongens gruve, mens 70 kW gikk til Storwatz og Muggruva. Ved Kongens gruve ble en del av energien også brukt til drift av et lokomotiv som fordret 500 V driftsspenning.
Den opprinnelige stasjonsbygningen og det meste av maskinutrustning og instrumenter er intakt og i samme stand som da de var i bruk. Stasjonen inngår siden 2010 som en integrert del av UNESCOs verdensarv Røros.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.