servise

Spire, tallerken

Porsgrund. Gjengitt med tillatelse

Servise er et sett av tallerkener, fat, asjetter, glass og annet utstyr til oppdekning på et bord under et måltid. Det har utviklet seg over århundrer og er blitt brukt ulikt i forskjellige samfunnslag. I dag bruker vi til hverdags kun få servisedeler.

Det tradisjonelle serviset oppsto under 1700-tallet i en periode da porselensfabrikkene ble etablert rundt omkring i Europa. Opprinnelig var det kun hoffet, adelen og overklassen som hadde råd til serviser. I Norge spiste store deler av befolkningen helt til midten av 1800-tallet fra boller og tallerkener i dreid tre. Først rundt slutten av 1800-tallet ble drikkeglass og steintøy alminnelig.

Under rokokkoen fra midten av 1700-tallet ble porselen, steintøy og glass overdådig utformet og dekorert. Formene fulgte ofte sølvsmedenes design. De europeiske kongehusenes ekstravagante livsstil førte til et vell av nye serviseartikler til borddekningen. Tidens tallerkener og annet utstyr, som terriner og fat, ble malt for hånd. Flora Danica-serviset med håndmalte blomster fra plansjeverket med samme navn ble bestilt av det danske hoffet omkring 1789. Tanken var å forære det til Katarina den store av Russland. Da hun døde før ferdigstillingen valgte det danske kongehuset å beholde serviset som da bestod av 1802 deler.

I Norge ble Nøstetangen glassverk etablert i 1741. Nøstetangen produserte drikkeglass mest for den danske adelen, mens Herrebøe Fajansefabrikk som ble etablert i 1759 hadde formuende, norske kunder.

Med etableringen av Egersunds Fayancefabrik i 1847 og Porsgrunds Porselænsfabrik (PP) i 1885 begynte en større del av befolkningen kjøpe serviser. Men i stedet for eksklusiv håndmalt dekor valgte man rimeligere, trykket mønster. Porsgrunds «Spiseservicegjenstande glatte» derimot var helt udekorert og et av de aller rimeligste fra fabrikken i 1880- og 1890-årene. En vanlig familie ervervet tallerkener, asjetter, suppeskåler, serveringsfat og boller. Samtidig var det en stor blomstring av nye servisedeler ved århundreskiftet 1800/1900, en periode kalt «De store servisers tid». Hadeland Glassverk trykket i 1899 en produktkatalog med et aldri tidligere tilsvarende antall glass-serviser og varianter av glass til ulike drikketyper.

Med børskrakket i 1929 og følgende økonomiske depresjon ble antallet servisedeler drastisk mindre. Samtidig kom funksjonalismen med fokus på mer hensiktsmessig bruk av gjenstander. Det var ikke lenger nok med at et servise var pent, det skulle fra nå av være funksjonelt. Størrelsen på servisedelene ble alt mer standardisert for å passe til standardiserte kjøkkenskaper. Wilhelm Kåges «Praktika» for Gustavsberg var et tidstypisk, funksjonalistisk servise. I tillegg ble det lagt vekt på at servisedelene kunne stables for å spare plass.

Etter andre verdenskrig ble det alt mer fokus på rasjonell produksjon. For Porsgrunds Porselænsfabrik utviklet Tias Eckhoff i 1955 det ildfaste serviset «Glohane». Nyheten var at serviset kunne brukes til både tilberedning av mat og servering. Samtidig oppsto begrepet «mix and match», der man blandet ulike serviser under oppdekningen.

Alt etter oppvaskmaskin ble vanlig er servisene blitt mer generiske. Det stilles høyere krav til å passe inn i oppvaskmaskinens standardiserte utforming. Samtidig må glasuren stå imot sterke oppvaskmidler. Komposisjonen av drikkeglassets glassmasse er også annerledes i dag enn tidligere da eldre håndblåst glass blir ødelagt i oppvaskmaskin.

I dag består et vanlig servise til en normalhusholdning av spisetallerken, asjett og skål i keramisk materiale. I tillegg har man en eller to typer drikkeglass.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.