PLUS

PLUS bumerke. Formet som to liggende U-former hvis mellomrom danner det karakteristiske PLUS-symbolet. 

PLUS bumerke. Formet som to liggende U-former hvis mellomrom danner det karakteristiske PLUS-symbolet. av http://www.matslinder.no/. Falt i det fri (Public domain)

PLUS var en nyskapende og internasjonalt kjent norsk brukskunst-organisasjon. Den var aktiv i Gamlebyen i Fredrikstad fra 1958 til 1978. Målet var å forene brukskunstnere og industribedrifter slik at de sammen kunne utvikle nye, norske designprodukter.

Møbelselgeren Per Tannum, som eide butikken Norway Designs, var gründeren bak PLUS. Samarbeidet mellom brukskunst og industri resulterte i et kreativt senter med publikumsåpne verksteder innen tekstil, smykke- og gullsmedkunst, glass, tre, keramikk, plast og møbeldesign.

De første årene er å betrakte som PLUS sin nybyggerperiode. Arbeidspresset var massivt og ikke alt gikk på skinner. Men det kunstneriske aktivitetsnivået var høyt og formgiverne fikk utfolde seg nok så fritt. Det førte til at en mengde varer ble satt i produksjon. 

For å tilføre organisasjonen penger innførte man et merkingssystem. PLUS-merket var et kvalitetsstempel for produktene som ble laget innenfor organisasjonen. En jury fra de ulike verkstedene godkjente eller avslo om produktene skulle PLUS-merkes. Fra salget av de godkjente produktene gikk cirka en halv prosent av verdien tilbake til organisasjonen. 

En annen viktig inntektskilde for PLUS var guidede turer. Turister fikk omvisninger på verkstedene der kunstnerne satt og arbeidet. Den første tiden var det også mange internasjonale besøkere i Gamlebyen. Deriblant fra industrien, pressen og diplomatiet. Samtidig deltok PLUS på utstillinger i inn- og utland. På midten av 1960-tallet var økonomien relativt stabil. Men etter hvert sank lisensinntektene og turismevirksomheten gikk med underskudd. 

PLUS bidro til å endre folks oppfatning av brukskunst, som tradisjonelt var forbundet med håndarbeid og unika, det vil si produkter som det bare fins ett enkelt eksemplar av. Med en industrialisering av produktene, ble de nå tilgjengelige for et større marked. Flere kjente brukskunstnere var innom PLUS i løpet av de tjue årene senteret var virksomt, og de mange ulike produktene som ble utviklet, alt fra emaljesmykker, tinnknapper og klær til vaser, servise og møbler, bar preg av høy kvalitet.

I 1975 rådde en større konflikt ved PLUS og medlemmer meldte seg ut av organisasjonen som ble gradvis svekket. Den offisielle nedleggelsen av PLUS regnes til 1978, men den fortsatte på sparebluss frem til 1985 da man forandret på organisasjonens statutter og etablerte en privat videregående skole for opplæring i håndverksfag i Gamlebyen i Fredrikstad. Skolen går under navnet PLUS-SKOLEN.

  • Yvenes, Marianne, Steen Ory Bendtzen, Nasjonalmuseet for kunst og Fredikstad Museum. (2008). Et PLUS i norsk designhistorie: brukskunstorganisasjonen PLUS 1958-1978. Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.