Anna Greta Eker. Kjede med anheng. Utført ved PLUS. 1970.

Kjede med anheng i sølv, designet av Anna-Greta Eker. Modell: Curves anheng C (tilhører Curves-serien). Utført ved PLUS i 1970.

Anna Greta Eker. Kjede med anheng. Utført ved PLUS. 1970.
PLUS-bumerke. Formet som to liggende U-former hvis mellomrom danner det karakteristiske PLUS-symbolet.
PLUS-bumerke. Formet som to liggende U-former hvis mellomrom danner det karakteristiske PLUS-symbolet.
PLUS-bumerke. Formet som to liggende U-former hvis mellomrom danner det karakteristiske PLUS-symbolet.

PLUS var en nyskapende og internasjonalt kjent norsk brukskunst-organisasjon. Den var aktiv i Gamlebyen i Fredrikstad fra 1958 til 1978. Målet var å forene brukskunstnere og industribedrifter slik at de sammen kunne utvikle nye, norske designprodukter.

Gründeren Per Tannum

Møbelselgeren Per Tannum, som eide butikken Norway Designs, var gründeren bak PLUS. Samarbeidet mellom brukskunst og industri resulterte i et kreativt senter med publikumsåpne verksteder innen tekstil, smykke- og gullsmedkunst, glass, tre, keramikk, plast og møbeldesign.

Oppstartsfasen

De første årene er å betrakte som PLUS sin nybyggerperiode. Arbeidspresset var massivt, og ikke alt gikk på skinner. Men det kunstneriske aktivitetsnivået var høyt, og formgiverne fikk utfolde seg nok så fritt. Det førte til at en mengde varer ble satt i produksjon.

PLUS-merking

For å tilføre organisasjonen penger innførte man et merkingssystem. PLUS-merket var et kvalitetsstempel for produktene som ble laget innenfor organisasjonen. En jury fra de ulike verkstedene godkjente eller avslo om produktene skulle PLUS-merkes. Fra salget av de godkjente produktene gikk cirka en halv prosent av verdien tilbake til organisasjonen.

Turister og utstillinger

En annen viktig inntektskilde for PLUS var guidede turer. Turister fikk omvisninger på verkstedene der kunstnerne satt og arbeidet. Den første tiden var det også mange internasjonale besøkere i Gamlebyen, deriblant fra industrien, pressen og diplomatiet. Samtidig deltok PLUS på utstillinger i inn- og utland. På midten av 1960-tallet var økonomien relativt stabil, men etter hvert sank lisensinntektene, og turismevirksomheten gikk med underskudd.

Kunsthåndverk og design

PLUS bidro til å endre folks oppfatning av brukskunst, som tradisjonelt var forbundet med håndarbeid og unika, det vil si produkter som det bare fins ett enkelt eksemplar av. Med en industrialisering av produktene ble de nå tilgjengelige for et større marked. Flere kjente brukskunstnere var innom PLUS i løpet av de tjue årene senteret var virksomt, og de mange ulike produktene som ble utviklet, alt fra emaljesmykker, tinnknapper og klær til vaser, servise og møbler, bar preg av høy kvalitet.

Konfliktfylt periode og PLUS-skolen

I 1975 rådde en større konflikt ved PLUS, og medlemmer meldte seg ut av organisasjonen som ble gradvis svekket. Den offisielle nedleggelsen av PLUS regnes til 1978, men den fortsatte på sparebluss frem til 1985 da man forandret på organisasjonens statutter og etablerte en privat videregående skole for opplæring i håndverksfag i Gamlebyen i Fredrikstad. Skolen går under navnet PLUS-skolen.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Yvenes, Marianne, Steen Ory Bendtzen, Nasjonalmuseet for kunst og Fredikstad Museum. (2008). Et PLUS i norsk designhistorie: brukskunstorganisasjonen PLUS 1958-1978. Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg