Stavangerflint

Stavangerflint var en norsk fajansefabrikk, opprinnelig stiftet under navnet Stavanger Fajansefabrikk A/S (STAFAS), 28. oktober 1946, i tidligere Hetland kommune i nåværende Stavanger kommune.

Bedriften produserte steintøy og keramiske utsmykningsobjekter for husholdninger, institusjoner og bedriftsmarkedet.

Kapitalen på 2 millioner kroner ble tegnet av 700 aksjonærer, de fleste småsparere. Initiativtakere var keramisk ingeniør Trygve Brekke (1908 - 1994) og grosserer Trygve Pedersen (1887 - 1969). Bedriften hadde på det meste opp mot 300 ansatte og produserte serviser, utsmykningsvarer, suvenirer og anledningsartikler for det innenlandske markedet og med eksport til 28 land. I 1952 skiftet bedriften navn til Stavangerflint A/S.

Ved produksjonsstart i Kvaleberg i Hillevåg ved Stavanger i 1949 besto bedriftens ledergruppe av administrerende direktør og keramisk ingeniør Trygve Brekke, soussjef og merkantil leder Sigurd Jensen, teknisk leder dr. ingeniør Sigurd Keim og kunstnerisk leder og keramiker Thorbjørn Feyling.

Stavangerflint satset på et nært teknisk samarbeid med Wedgwood og den keramiske høyskolen i Stoke-on-Trent i Storbritannia. Englands fremste tekniske ekspertise ble knyttet til bedriften som konsulenter. Bedriften benyttet en leirblanding utviklet av Josiah Wedgwood og som i Norge ble markedsført som flint for å skille produktene fra porselen og vanlig fajanse, som er mer porøst. Siden inngikk også leirblandinger som feltspatporselen (Vitroporselen) og steingods i bedriftens produksjon. Fra 1957 satset bedriften på produkter som ble markedsført som ildfast under produktbetegnelsen "Flamingo".

Fra starten av besto Stavangerflints produksjonsareal av 7 500 m² I løpet av få år ble arealet utvidet til 14 000 m². Den ble ansett som en foregangsbedrift ved sine lyse, rene og støvfrie lokaler, det siste viktig for å forhindre sykdommen silikose.

Ledelsen var også forut for sin tid når det gjaldt arbeidsmiljø og samarbeidskultur. Derfor ble Stavangerflint gjerne en bedrift som de lokale myndighetene likte å vise fram til gjester. Statsministeren besøkte den allerede i 1950 og i 1951 hadde bedriften sitt første besøk av medlemmer av kongehuset. Deretter fulgte statsledere og delegasjoner fra mange land. Stavangerflint etablerte en egen avdeling for studioproduksjon av håndmalte kunstgjenstander i 1953 med keramikeren Inger Waage som leder. 

I 1963 ble Trygve Brekke avløst av Sigurd Jensen (1919 -2000) som administrerende direktør. Styreleder siden 1946, meieribestyrer Karl Skjæveland, ble samtidig avløst av Trygve Brekke. Fra samme år deltok Stavangerflint som den første norske bedrift i bransjen på Hannovermessen i Tyskland. Sigurd Jensen ble en viktig pådriver i de prosesser som ledet fram til en konsentrasjon av den keramiske industri i Rogaland.

Som kunstindustribedrift hadde Stavanger Fajansefabrikk A/s, Stavangerflint AS og Figgjo Fajanse - Stavangerflint A/S fire sjefsdesignere eller kunstneriske ledere fra 1949 til 1979: Thorbjørn Feyling fra starten til 1955, Eystein Sandnes 1955 - 1957, Kåre Berven Fjeldsaa, første periode fra 1958 til 1968, deretter fra 1973 til 1979. Ragnar Grimsrud var kunstnerisk leder for begge avdelinger fra 1968 til han gikk av ved oppnådd pensjonsalder i 1973.

De var alle utdannede som keramikere og Sandnes, Fjeldsaa og Grimsrud hadde oppnådd nasjonal og internasjonale anerkjennelse og priser for sine designer også før de ble knyttet til den industrielle keramiske industri. Modeller og dekorer ble til i skjæringspunktet mellom formgiverens kreativitet, økonomiske, tekniske, produksjonsmessige og salgsmessige hensyn.

Stavangerflint produserte i parallell for ulike smaksretninger i markedet. Bedriften hadde også i sin stab designere som vesentlig arbeidet med dekorer til serviser, utsmykningsobjekter, bedrifts- og suvenirartikler: Jonas Bernhard Hinna, Inger Waage, Anne Lofthus, Gro Pedersen Claussen, Nils Aarrestad Sivertsen og Berit Jensen.

Turi Gramstad Oliver var ansatt ved Stavangerflint i 1955-56 før hun begynte sin utdannelse som keramiker i Oslo og Bergen. Etter endt utdannelse arbeidet hun ved Figgjo Fajanse A/S, og fra 1968 laget hun dekorer både for Stavangerflint og Figgjo, slik også andre kunstnere ved Figgjo gjorde. Keramikeren

Kari Nyquist var fast engasjert som freelancer fra 1955 til 1979. I tillegg produserte Stavangerflint utsmykningsserier med tegninger av kjente kunstnere som blant andre Kai Fjell, Kaare Espolin Johnson, Kjell Aukrust, Torbjørn Egner, Ridley Borchrevink, Audun Hetland og Borghild Ruud.

Høsten 1967 ble det inngått avtale mellom eierne av Stavangerflint og Figgjo Fajanse om fusjon. Den sammenslåtte bedriften fikk fra 1. januar 1968 navnet Figgjo Fajanse - Stavangerflint AS og hovedkontoret ble lagt til Figgjo i Sandnes kommune.

Ved fusjonen i 1968 ble Sigurd Jensen den sammenslåtte bedriftens første administrerende direktør og fortsatte i denne stillingen også etter at avdelingen i Stavanger var blitt nedlagt.

Den sammenslåtte bedriften ble én av Rogalands største industribedrifter med over 500 ansatte. Den fortsatte med driftsenheter i Stavanger og Sandnes som begge markedsførte sine varer under de gamle firmalogoer. I 1979 ble avdelingen i Stavanger lagt ned og all produksjon samlet på Figgjo. Bedriften skiftet da navn til Figgjo AS. Den fusjonerte bedriften, og særlig avdelingen i Stavanger, var blitt innhentet av utviklingstrekk som økt produktivitet i bransjen, frihandel og billigimport fra utlandet.

• Berglyd, Jostein: Alt har sin tid. Trygve Brekke ser tilbake. Privattrykk 1993 med forord av Konrad B. Knutsen.
• Gjerde, Jan: Fra Kvaleberg til Cyberspace, Stavanger 2007, ISBN 978-82-303-0998-8.
• Gjerde, Jan: Glimt fra Stavangerflints historie, Stavanger Museum, årbok 2006, utgitt 2008, ISBN 978-82-90054-69-9.