Spisetallerken. Flintgods. Modell: Skaugum. Dekor: Meissen. Produsert av Stavangerflint. Tidlig 1950-tallet.
Stavangerflint var en norsk fajansefabrikk. Bedriften produserte steintøy og keramiske utsmykningsobjekter for husholdninger, institusjoner og bedriftsmarkedet. Den fusjonerte med Figgjo Fajanse i 1968, og bedriften heter nå Figgjo AS.
Stavanger Fajansefabrikk A/S
STAFAS
Stavangerflint ble stiftet 28. oktober 1946 under navnet Stavanger Fajansefabrikk A/S (STAFAS) i tidligere Hetland kommune (nåværende Stavanger kommune).
Initiativtakerne var keramisk ingeniør Trygve Brekke og grosserer Trygve Pedersen. Kapitalen på to millioner kroner ble tegnet av 700 aksjonærer, de fleste småsparere.
Bedriften hadde på det meste nærmere 300 ansatte og produserte serviser, utsmykningsvarer, suvenirer og anledningsartikler for det innenlandske markedet og med eksport til 28 land. I 1952 skiftet bedriften navn til Stavangerflint.
Ved produksjonsstart i Kvaleberg i Hillevåg ved Stavanger i 1949 besto bedriftens ledergruppe av administrerende direktør og keramisk ingeniør Trygve Brekke, soussjef og merkantil leder Sigurd Jensen, teknisk leder dr. ingeniør Sigurd Keim og kunstnerisk leder og keramiker Thorbjørn Feyling.
Stavangerflint satset på et nært teknisk samarbeid med britiske Wedgwood og den keramiske høyskolen i Stoke-on-Trent i Storbritannia. Englands fremste tekniske ekspertise ble knyttet til bedriften som konsulenter.
Bedriften benyttet en leirblanding utviklet av Josiah Wedgwood som i Norge ble markedsført som flint for å skille produktene fra porselen og vanlig fajanse, som er mer porøst. Siden inngikk også leirblandinger som feltspatporselen (Vitroporselen) og steingods i bedriftens produksjon. Fra 1957 satset bedriften på ildfaste produkter markedsført under betegnelsen «Flamingo».
Stavangerflints opprinnelige produksjonsareal på 7500 m² ble i løpet av få år utvidet til 14 000 m². Den ble ansett som en foregangsbedrift med sine lyse, rene og støvfrie lokaler; det siste var viktig for å forhindre sykdommen silikose.
Ledelsen var forut for sin tid når det gjaldt arbeidsmiljø og samarbeidskultur, og ble derfor en bedrift som de lokale myndighetene likte å vise fram til gjester. Statsminister Einar Gerhardsen besøkte Stavangerflint allerede i 1950, og i 1951 hadde bedriften sitt første besøk av medlemmer av kongehuset. Deretter fulgte statsledere og delegasjoner fra mange land.
Stavangerflint etablerte en egen avdeling for studioproduksjon av håndmalte kunstgjenstander i 1953 med keramikeren Inger Waage som leder.
I 1963 ble Trygve Brekke avløst av Sigurd Jensen som administrerende direktør. Styreleder siden 1946, meieribestyrer Karl Skjæveland, ble samtidig avløst av Trygve Brekke. Fra samme år deltok Stavangerflint som den første norske bedrift i bransjen på Hannovermessen i Tyskland. Sigurd Jensen ble en viktig pådriver i de prosessene som ledet fram til en konsentrasjon av den keramiske industrien i Rogaland.
Kåre Berven Fjeldsaa. Veggrelieff i brunglasert flintgods. Brun glasur. Produsert av Stavangerflint. 1960-tallet.
I perioden fra 1949 til 1979 var en rekke personer knyttet til Stavangerflint; Thorbjørn Feyling i 1949–1955, Eystein Sandnes i 1955–1957, Kåre Berven Fjeldsaa i 1958–1968 og deretter fra 1973 til 1979. Ragnar Grimsrud var kunstnerisk leder for begge avdelingene fra 1968 til han gikk av ved oppnådd pensjonsalder i 1973.
De var alle utdannet som keramikere, og Sandnes, Fjeldsaa og Grimsrud hadde oppnådd nasjonal og internasjonale anerkjennelse og priser for sine designer også før de ble knyttet til den industrielle keramiske industri. Modeller og dekorer ble til i skjæringspunktet mellom formgiverens kreativitet, økonomiske, tekniske, produksjons- og salgsmessige hensyn.
Stavangerflint produserte i parallell for ulike smaksretninger i markedet. Bedriften hadde også i sin stab designere som vesentlig arbeidet med dekorer til serviser, utsmykningsobjekter, bedrifts- og suvenirartikler: Jonas Bernhard Hinna, Inger Waage, Anne Lofthus, Gro Pedersen Claussen, Nils Aarrestad Sivertsen og Berit Jensen.
Turi Gramstad Oliver var ansatt ved Stavangerflint i 1955–1956 før hun begynte sin utdannelse som keramiker i Oslo og Bergen. Etter endt utdannelse arbeidet hun ved Figgjo Fajanse A/S, og fra 1968 laget hun dekorer både for Stavangerflint og Figgjo, slik også andre kunstnere ved Figgjo gjorde.
Keramikeren Kari Nyquist var fast engasjert som freelancer fra 1955 til 1979. I tillegg produserte Stavangerflint utsmykningsserier med tegninger av kjente kunstnere som blant andre Kai Fjell, Kaare Espolin Johnson, Kjell Aukrust, Torbjørn Egner, Ridley Borchgrevink, Audun Hetland og Borghild Rud.
Inger Waage. Suvenirtallerken. Fajanse og håndmalt silketrykkdekor. Produsert av Stavangerflint. Ca. 1960.
Høsten 1967 ble det inngått avtale mellom eierne av Stavangerflint og Figgjo Fajanse om fusjon. Den sammenslåtte bedriften fikk fra 1. januar 1968 navnet Figgjo Fajanse – Stavangerflint AS, og hovedkontoret ble lagt til Figgjo i Sandnes kommune.
Ved fusjonen i 1968 ble Sigurd Jensen administrerende direktør i den sammenslåtte bedriften, og han fortsatte i denne stillingen også etter at avdelingen i Stavanger ble nedlagt.
Den sammenslåtte bedriften ble en av Rogalands største industribedrifter med over 500 ansatte. Den fortsatte med driftsenheter i Stavanger og Sandnes som begge markedsførte sine varer under de gamle firmalogoer. I 1979 ble avdelingen i Stavanger lagt ned og all produksjon samlet på Figgjo.
Bedriften skiftet da navn til Figgjo AS. Den fusjonerte bedriften, og særlig avdelingen i Stavanger, var blitt innhentet av utviklingstrekk som økt produktivitet i bransjen, frihandel og billigimport fra utlandet.
Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.