Egersunds Fayancefabrik er et tidligere produsent av husholdningsutstyr og prydgods i steintøy. Kitty Kielland, Ragnar Grimsrud og Theodor Friestad bidro til Egersunds storhetsperiode i første halvdel av 1900-tallet.

I november 1846 undertegnet Johan Feyer og handelshuset J.A. Köhler & Co. en kontrakt for å sette i gang et potteri i Egersund. Allerede samme måned begynte arbeidet med å sette opp fabrikken, etter engelsk mønster. Produksjonen ved Egersund Potteri startet i 1847. De første årene ble det fremstilt enklere pottemakervarer.

Etter en lang arbeidsstans i 1849 trakk seg J.A. Köhler & Co. ut av samarbeidet. Feyer overtok anlegget og alle eiendommene. Samtidig fikk J.A. Köhler & Co. en pant på over 7 000 speciedaler i potteriet. I 1867 åpnet dørene til den nye fajansefabrikken. Feyer brukte svenske læremestere i den nye produksjonen.

I 1876 ble fabrikken slått konkurs og året etterpå ble den overdratt til en gruppe interessenter. Fabrikken forandret navn til Egersunds Fayancefabrik, og i 1883 ble den omdannet til aksjeselskap. De nye eierne ønsket å styrke bedriftens posisjon og ta opp kampen mot importert steintøy. Man ansatte agenter i Trondheim, Tromsø og Stavanger. Senere etablerte man utsalg i Christiania, Bergen og Göteborg.

Etter omlegningen av produksjonen fikk utsmykningen av godset en større betydning. Til å begynne med importerte Egersund ferdige overføringstrykk fra England, og «Willow-mønsteret» var blant de første. I 1868 tegnet den svenske gravøren Carl Lundgren det første egenproduserte mønstret for fabrikken. Det fikk navnet Eidsvoll.

Adolph Tidemands illustrasjoner ble flittig kopiert. Deriblant fra boken Norsk bondeliv som ble publisert i 1861.

Egersunds Fayancefabrik fikk et stort kunstnerisk løft på Bergensutstillingen i 1898. Fabrikken utstilte arbeider av Andreas Ollestad. Han laget keramikk i organisk art nouveau. De var inspirert av japanske og franske former, med malte og rennende glasurer i duse farger.

I tiden fra 1900 til 1914 engasjerte Egersund en rekke av samtidens kunstnere og kunsthåndverkere. Kitty Kielland tegnet mønstret Bekkeblom, som ble brukt på flere serviser. Jacob Sømme tegnet den klassiske alkemuggen i 1910 og det samme året dekoren Småpiker. Oluf Wold-Torne og Andres Schneider stod bak flere gode dekorer omkring 1910-1915.

Andreas Ollestads elev Jacob Bjorheim ble etter hvert en viktig kunstnerisk kilde for fabrikken. Han formga Perlehøne i 1912, dekorert av Schneider.

I mellomkrigstiden produserte Egersund enkle serviser med dekorer i funksjonalismens tegn. Samtidig laget man rikelig med håndmalte bruksting med blomster- og dyredekor. Kunstnerisk leder Theodor Friestad sto bak mange modeller, mens Thorbjørn Feyling og Anker Olsen tegnet populære dekorer. Ragnar Grimsrud var på fabrikken i underkant av to år på 1930-tallet. Et av hans fremste bidrag var serviset Åsa.

I 1950 ble det foretatt store utvidelser. Arbeidsstokken nærmet seg 500. I 1967 gikk fabrikken sammen med Porsgrunds Porselænsfabrik. Fra 1975 til 1977 var eieren finske Arabia. I 1978 overtok svenske Upsala–Ekeby, og i 1979 ble Egersund lagt ned.

  • Lorentzen, Olaf og Thor B. Kielland (red.). A/S Egersunds Fayancefabriks Co. 1847-1947. Egersunds Fayancefabriks direksjon/Dreyer Grafiske Anstalt. Stavanger, 1947.
  • Gundersen, Tønnes H. Egersunds Fayancefabrik. Egersund Fayancemuseum. Egersund, 2011.
  • Gaustad, Randi. Gammelt norsk stentøy. C. Huitfeldt Forlag. Oslo, 1980.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.