Jacob Prytz

Faktaboks

Jacob Prytz

Jacob Tostrup Prytz

født:
12. juni 1886, Kristiania
død:
23. november 1962, Oslo

Jacob Prytz. Lysestaker i forgylt sølv og guillochert speilemalje. Utført ved J. Tostrup. 1937.

Jacob Prytz var en norsk gullsmed og designer. Prytz utførte tegninger til bokbind, glass, smykker og først og fremst arbeider i sølv og emalje. Gjennom undervisning spilte han en viktig rolle for framveksten av norsk kunsthåndverk. Særlig betydningsfull var innflytelsen han hadde på norsk gullsmedkunst i 1920- og 1930-årene.

Oppvekst og studier

Jacob Prytz ble født inn i gullsmedfaget. Hans far Torolf Prytz overtok i 1890 gullsmedbedriften J. Tostrup etter grunnleggeren Jacob Ulrich Holfeldt Tostrup. J. Tostrup var i store deler av 1900-tallet en av landets mest fremgangsrike, sammen med gullsmedbedriften David-Andersen.

I årene fra 1904 til 1908 studerte Jacob Prytz på Statens håndverks- og kunstindustriskole. Samtidig gikk han i lære i familieverkstedet, der han også fullførte sin svenneprøve som filigransarbeider (1908). I perioden 1908-1910 studerte Prytz ved Königliche Zeichenakademie i Hanau, Tyskland og i 1910-1912 ved Êcole des Beaux Arts i Paris. Ingen av skolene hadde, i følge ham selv, innvirkning på ham.

Mest glede og kunstnerisk utvikling fikk Jacob Prytz gjennom selvstudier. Før han vendte tilbake til Kristiania i 1912 var han en kort tur til London der hans største opplevelse var å se de gammelgreske skulpturene fra ParthenonBritish Museum.

Borgerskap og gullsmed

I 1913 tok Jacob Prytz borgerskap som gullsmed, og det samme året ble han kunstnerisk leder for J. Tostrup. Hans første store oppgave var da han tegnet store deler av firmaets kolleksjon til Norges Jubileumsutstilling i Kristiania i 1914. Utstillingen ble samtidig Prytz' gjennombrudd som gullsmed.

De utstilte arbeidene var i en personlig utført stil som blandet inntrykkene av sen jugendstil og nybarokke elementer, som begynte å komme på moten under denne perioden. I Norsk Tidsskrift for Guldsmedkunst skrev anmelderen i 1914: «Man beundrer her en kraftig personlig kunstnerbegavelse, som har fundet sit uttryk i en sjelden og smagfuld stil.»

Det samme året som Norges Jubileumsutstilling gikk av stabelen døde Gustav Gaudernack, overlærer for gullsmedklassen på Statens håndverks- og kunstindustriskole. Jacob Prytz overtok stillingen, samtidig som han var kunstnerisk leder for J. Tostrup. I 1922 ble J. Tostrup tegnekontor etablert. Der arbeidet flere av tidens fremste designere, deriblant Hanna Visund og Oskar Sørensen.

Gullsmedarbeidene tegnekontoret leverte på 1920- og 1930-tallet ble ofte tegnet i fellesskap og det kan derfor være vanskelig å vite hvem som tegnet hva. I tillegg var Sigurd Alf Eriksen, som var leder for bedriftens emaljeverksted i perioden 1926-1946, et viktig tilskudd for J. Tostrup.

Foreningen Brukskunst

Jacob Prytz var sammen med interiørarkitekt Marie Karsten i 1918 initiativtaker til Foreningen Brukskunst. I foreningens program reklamerte man for å «arbeide for at alle de ting vi trænger i det daglige liv, kan bli praktisk brukbare og kunstnerisk vakre». Akkurat som den svenske søsterorganisasjonen Svenska Slöjdföreningen, opprettet foreningen et formidlingskontor. Det hadde som oppgave å etablere kontakt mellom kunstnere og produsenter.

Fremragende designer, organisator og lærer

Noen av det forrige århundrets fremste norske gullsmedarbeider ble tegnet av Jacob Prytz. På verdensutstillingen i Paris i 1937 fikk han stor anerkjennelse for sine emaljearbeider utført i intense farger. For en konfektskål i grønn og blå speilemalje fikk Prytz utstillingens høyeste utmerkelse – Grand Prix. Da Prytz i 1934 ble direktør for Statens håndverks- og kunstindustriskole (fra 1945 med tittelen rektor) tegnet han mindre for J. Tostrup.

I anledning Jacob Prytz' 70-årsdag i 1956 laget hans svenske kollegaer Åke Huldt, Kurt Ekholm og Åke Stavenow en bok til hans hyllest. Der skrev de: «Din gärning som formgivare, kolorist och lärare är bestående. Norsk brukskonst har i Dig haft sin entusiastiske främjare, sin kloke organisatör og framsynte teoretiker.»

Jacob Prytz ble tildelt flere nasjonale og internasjonale utmerkelser og hederstegn. I 1931 ble han utnevnt til ridder av første klasse av Den kongelige norske St. Olavs Orden. Den fineste utmerkelsen var Jacob-prisen, oppkalt etter Prytz, som han mottok i 1957. Han skrev en rekke artikler om brukskunst og formgivning. I 1918 ga Prytz ut boken Norsk Ornamentik sammen med Gisle Midttun og Theodor Ludvig Wilberg.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Ekholm, Kurt (mfl) (1956). Jacob Prytz : 12. juni 1886–1956, Slöjdföreningen
  • Kielland, Thor B. (1932). Om gullsmedkunst i hundre år : J. Tostrup 1832–1932, Grøndahl

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg