Jacob Prytz

Faktaboks

Jacob Prytz

Jacob Tostrup Prytz

Født
12. juni 1886, Kristiania (nå Oslo)
Død
23. november 1962, Oslo
Lysestaker

Jacob Prytz. Lysestaker i forgylt sølv og guillochert speilemalje. Utført ved J. Tostrup. 1937.

Jacob Prytz var en norsk gullsmed og designer. Prytz utførte tegninger til bokbind, glass, smykker og først og fremst arbeider i sølv og emalje. Gjennom undervisning spilte han en viktig rolle for framveksten av norsk kunsthåndverk. Særlig betydningsfull var innflytelsen han hadde på norsk gullsmedkunst i 1920- og 1930-årene.

Oppvekst og studier

Jacob Prytz ble født inn i gullsmedfaget. Hans far Torolf Prytz overtok i 1890 gullsmedbedriften J. Tostrup etter grunnleggeren Jacob Ulrich Holfeldt Tostrup. J. Tostrup var i store deler av 1900-tallet en av landets mest fremgangsrike, sammen med gullsmedbedriften David-Andersen.

I årene fra 1904 til 1908 studerte Jacob Prytz på Statens håndverks- og kunstindustriskole. Samtidig gikk han i lære i familieverkstedet, der han også fullførte sin svenneprøve som filigransarbeider (1908). I perioden 1908-1910 studerte Prytz ved Königliche Zeichenakademie i Hanau, Tyskland og i 1910-1912 ved Êcole des Beaux Arts i Paris. Ingen av skolene hadde, i følge ham selv, innvirkning på ham.

Mest glede og kunstnerisk utvikling fikk Jacob Prytz gjennom selvstudier. Før han vendte tilbake til Kristiania i 1912 var han en kort tur til London der hans største opplevelse var å se de gammelgreske skulpturene fra ParthenonBritish Museum.

Borgerskap og gullsmed

I 1913 tok Jacob Prytz borgerskap som gullsmed, og det samme året ble han kunstnerisk leder for J. Tostrup. Hans første store oppgave var da han tegnet store deler av firmaets kolleksjon til Norges Jubileumsutstilling i Kristiania i 1914. Utstillingen ble samtidig Prytz' gjennombrudd som gullsmed.

De utstilte arbeidene var i en personlig utført stil som blandet inntrykkene av sen jugendstil og nybarokke elementer, som begynte å komme på moten under denne perioden. I Norsk Tidsskrift for Guldsmedkunst skrev anmelderen i 1914: «Man beundrer her en kraftig personlig kunstnerbegavelse, som har fundet sit uttryk i en sjelden og smagfuld stil.»

Det samme året som Norges Jubileumsutstilling gikk av stabelen døde Gustav Gaudernack, overlærer for gullsmedklassen på Statens håndverks- og kunstindustriskole. Jacob Prytz overtok stillingen, samtidig som han var kunstnerisk leder for J. Tostrup. I 1922 ble J. Tostrup tegnekontor etablert. Der arbeidet flere av tidens fremste designere, deriblant Hanna Visund og Oskar Sørensen.

Gullsmedarbeidene tegnekontoret leverte på 1920- og 1930-tallet ble ofte tegnet i fellesskap og det kan derfor være vanskelig å vite hvem som tegnet hva. I tillegg var Sigurd Alf Eriksen, som var leder for bedriftens emaljeverksted i perioden 1926-1946, et viktig tilskudd for J. Tostrup.

Foreningen Brukskunst

Jacob Prytz var sammen med interiørarkitekt Marie Karsten i 1918 initiativtaker til Foreningen Brukskunst. I foreningens program reklamerte man for å «arbeide for at alle de ting vi trænger i det daglige liv, kan bli praktisk brukbare og kunstnerisk vakre». Akkurat som den svenske søsterorganisasjonen Svenska Slöjdföreningen, opprettet foreningen et formidlingskontor. Det hadde som oppgave å etablere kontakt mellom kunstnere og produsenter.

Fremragende designer, organisator og lærer

Noen av det forrige århundrets fremste norske gullsmedarbeider ble tegnet av Jacob Prytz. På verdensutstillingen i Paris i 1937 fikk han stor anerkjennelse for sine emaljearbeider utført i intense farger. For en konfektskål i grønn og blå speilemalje fikk Prytz utstillingens høyeste utmerkelse – Grand Prix. Da Prytz i 1934 ble direktør for Statens håndverks- og kunstindustriskole (fra 1945 med tittelen rektor) tegnet han mindre for J. Tostrup.

I anledning Jacob Prytz' 70-årsdag i 1956 laget hans svenske kollegaer Åke Huldt, Kurt Ekholm og Åke Stavenow en bok til hans hyllest. Der skrev de: «Din gärning som formgivare, kolorist och lärare är bestående. Norsk brukskonst har i Dig haft sin entusiastiske främjare, sin kloke organisatör og framsynte teoretiker.»

Jacob Prytz ble tildelt flere nasjonale og internasjonale utmerkelser og hederstegn. I 1931 ble han utnevnt til ridder av første klasse av Den kongelige norske St. Olavs Orden. Den fineste utmerkelsen var Jacob-prisen, oppkalt etter Prytz, som han mottok i 1957. Han skrev en rekke artikler om brukskunst og formgivning. I 1918 ga Prytz ut boken Norsk Ornamentik sammen med Gisle Midttun og Theodor Ludvig Wilberg.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Ekholm, Kurt (mfl) (1956). Jacob Prytz : 12. juni 1886–1956, Slöjdföreningen
  • Kielland, Thor B. (1932). Om gullsmedkunst i hundre år : J. Tostrup 1832–1932, Grøndahl

Kommentarer (3)

skrev Lars Jakob Blanck

Jeg mener at navnet er feilskrevet. Det skal være "Jakob" med "k", ikke "c".
Jakob Prytz var min morfar. Jeg sjekket biografisk leksikon, og der er navnet skrevet med "k". Jeg er oppkalt etter ham (og min farfar som het Lars). Jeg har en fetter som også er oppkalt etter sin farfar. Han er sønn av Jakobs eldste sønn Torolf. Han skriver også Jakob med "k". Det har vi alltid gjort. Jeg har imidlertid ikke funnet fødselsattesten til min morfar.
Jeg ser at Jakob med "c" går igjen i Wikipedia, og sikkert også andre steder.
Forøvrig hadde Jakob Prytz d.e. fire barn: Grete Korsmo, skilt og senere Grete Prytz Kittelsen, Torolf Prytz ("Totto"), Thale Prytz Blanck (min mor), og Hilde gift Andvord Tønnesen.
Jeg håper dette kan være til nytte.

skrev Mats Linder

Hei Lars Jakob.

Jeg har tidligere stusset over ulike stavemåter, både med «c» og «k».

Anledningen til at jeg valgt å skrive med «k» og ikke «c» skyldes at din morfar har vært forfatter til flere bøker, først i 1919 (Norsk Ornamentikk). Der skrev han under navnet Jakob med «k». Som rektor på SHKS brukte han Jakob til og med årsmeldingen 1951-1952. Etterpå brukte han navnet Jacob med «c». Ser ut som at han endret stavemåten omkring 1952.

I bøkene han forfattet i perioden fra 1956 til 1962 er han oppført med navnet Jacob.

I dødsannonsen i Aftenposten 24. november 1962 skrives navnet Iacob, dvs i stedet for «J», har man brukt «I». Mistenker derfor at han er født Iacob, en gammel stavemåte for Jacob.

I tillegg har vi Jacob-prisen, som ble innstiftet i 1957. Tror ikke din bestefar hadde godtatt at prisen ble feilstavet.

Vil si at det var spennende å lese om din familie. Flere navn jeg kjenner fra før, men aldri hørt kallenavnet Totto om Torolf Prytz.

Hilsen Mats Linder.

skrev Lars Jakob Blanck

Hei igjen og takk for grundig og interessant svar.
Jeg er blitt litt hektet på interessen for dette, selv om jeg ikke er noen slektshistoriker.
De kan synes som Jakob skrives med k i de eldste kildene. Morfar er oppført med k i folketellingen av 1910, i Digitalarkivet. Det samme gjelder Norsk bibliografisk leksikon og Det norske kunstnerleksikon. Det aller eldste er naturligvis kirkebøkene. Men der har jeg ikke søkt. Fødselsattesten har det - vel ikke så rart - vært mulig å oppdrive.
Hvis min morfar opprinnelig skrev Jakob med k, må k'en på et eller annet tidspunkt ha blitt endret til c. Hva kan i så fall ha vært foranledningen til det?
Min mor fortalte at morfar på et tidspunkt ønsket å endre skrivemåten på eget initiativ. Han kan derfor selv ha vært kilden til å endre k til c. Jeg husker godt at min mor nevnte at det var tilfellet med "Iakob" med stor "I".
Som nevnt er både min fetter Jakob Prytz - sønn av Torolf - og jeg oppkalt etter Jakob Prytz. Han er født i 1943 og jeg i 1948. Det taler jo for at vår felles bestefar på denne tiden skrev Jakob med k. Hadde det vært med c ville nok også våre navn vært skrevet slik.
Vennlig hilsen Lars Jakob Blanck

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg