Tias Eckhoff  var en av landets aller fremste industridesignere. Hans produksjon var sparsom, men til gjengjeld er mange av hans produkter blitt stående som varige designklassikere. Bestikkserien Maya, serviset Glohane og stolen Ana er noen få i rekken av solide arbeider som er godt fundamentert i den norske designhistorien.

I perioden fra 1945 til 1949 studerte Tias Eckhoff ved keramikklassen på Statens håndverks- og kunstindustriskole. Der var Jacob Prytz hovedlærer og Jens von der Lippe faglærer. I sommerferiene praktiserte han ved Lillemor Clement og Inger Folmer-Larsens lergodsverksted (1948) og ved Saxbo Stentøj (1949) – begge i Danmark. På Saxbo lærte han å beherske høybrent steingods og fikk innsikt i de kinesiskinspirerte glasurene som verkstedet var verdenskjent for.

I 1947 utlyste Porsgrunds Porselænsfabrik (PP) en konkurranse blant keramikklassens elever om å tegne nye vasemodeller. Tias Eckhoff ble premiert, og kontakten med PP medførte at han i 1949 ble fast ansatt ved bedriften. På fabrikken videreutviklet han sin diplomoppgave, en tekopp i tynnvegget porselen med vertikal relieffdekor. Arbeidet resulterte i te- og kaffeserviset Det Riflede som kom på markedet i 1950. Det Riflede er nå å regne som en av de fremste norsk designklassikerne i årene etter verdenskrigen.

Eckhoffs neste viktige arbeid var det ildfaste serviset Glohane i høybrent feltspatporselen. Den opprinnelige tanken med Glohane var å ha servisedelene som fyllgods i tunnelovnene til søsterbedriften, Sanitærporselensfabrikken, der man brente klosetter og servanter. Sammenlignet med Det Riflede var Glohane i et tykkere gods med avrundede, slagfaste kanter. Da serviset kom på markedet i 1955, besto det av i alt 18 ulike former i tre farger. Glohane var barn av funksjonalismens tankegods med få servisedeler, uten dekor og det kunne stables. På Triennalen i Milano i 1957 fikk Glohane kaffekanne med tilhørende sukker- og fløtesett gullmedalje. I 1957 sluttet Eckhoff som kunstnerisk leder ved PP, men han fortsatte som konsulent i en årrekke.

Eckhoff har hatt et utstrakt samarbeid med flere utenlandske bedrifter, deriblant danske Georg Jensen. Da Georg Jensen utlyste en nordisk bestikkonkurranse i 1952, ble Eckhoff tildelt førstepremie for Cypress. Bestikket kom i produksjon fra 1954 i anledning bedriftens 50-årsjubileum. For Dansk Knivfabrik har Eckhoff tegnet tre bestikk – Eckhoff (1954), Opus (1959) og Fuga (1962).

Tias Eckhoff. Maya, bestikk i rustfritt stål, 1961. Produsert av Norsk Stålpress, Bergen.

av Norstaal. begrenset

Norsk Stålpress produserte flere av Eckhoffs bestikkserier i stål. Maya fra 1960 er den mest kjente, en designklassiker som fortsatt er i produksjon. Med sitt svakt triangelformede skaft og sin matte utførelse i kromnikkelstål er den lett gjenkjennelig og nærmest tidløs i sin utforming. I år 2000 ble Maya 2000 lansert, en videreutvikling av Maya, men med noe lengre skaft. Andre spisebestikk er Una (1973), Tiki (1974) og Chaco (1990). Disse stålbestikkene produseres nå av danske Stelton.

Tias Eckhoffs mest alminnelige design er en nøkkel for Trio Fabrikker (1957). Den kjennetegnes av skaftets mykt avrundede former. For den samme produsenten tegnet han dørvrideren Modell 2167 som ble satt i produksjon i 1956. Mindre kjent er kaffekjelen 941 i matteloksert aluminium for Halden Aluminiumvarefabrikk. Den ble påbegynt på tegnestadiet i 1961, men først satt i produksjon i 1964. For den mottok han Merket for god design for 1964. På 1980- og 1990-tallet formga Tias Eckhoff stabelstolene Ana (1980), Tomi (1983), Bella (1995) og bordet Bella (1996) for den danske møbelprodusenten Smithco Line.

Tias Eckhoff har mottatt mange utmerkelser – Lunningprisen (1953), gullmedalje ved Triennalen i Milano (1954, 1957 og 1960) og Jacob-prisen (1974). I tillegg er hans arbeider representert ved flere internasjonale museer. 

  • Bøe, Alf og Inger Helene N. Stemshaug. Tias Eckhoff : en pionér i norsk industridesign. Kunstindustrimuseet i Oslo. Oslo, 1998. 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.