Harald Beyer, født i Oslo, norsk litteraturhistoriker og pedagog. Fra 1951 til sin død var han professor i europeisk litteratur ved Universitetet i Bergen. 1919 fikk han Hartvig Lassens gullmedalje for en avhandling om Henrik Wergeland og Henrich Steffens og ble 1924 dr.philos. på sitt grunnleggende arbeid om Søren Kierkegaard og Norge. Blant hans andre arbeider kan nevnes en mindre bok om Kierkegaard (1925), Norsk litteraturhistorie til orientering og selvstudium (1933, nynorsk utg. 1939), artikkelsamlingene Fra Holberg til Hamsun (1934) og Norsk og fremmed (1961). 1946 kom Henrik Wergeland, 1952 et større oversiktsarbeid, Norsk litteraturhistorie (reviderte og utvidete utgaver ved Edvard Beyer), og 1958–59 kom hans største verk, Nietzsche og Norden I–II. Beyers arbeider er preget av grundig studium og et humanistisk liberalt livssyn.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.