Prestegårder, embetsgårder som alt i middelalderen ble tillagt geistlige stillinger, dels i stedet for, dels i tillegg til, annen avlønning. Prestegårdene har spilt en vesentlig rolle som lokale sentre for kulturell og religiøs virksomhet. Som ledd i presteskapets overgang til det alminnelige lønnsregulativ for statens tjenestemenn skal prestegårdene så vidt mulig bortforpaktes, og prestene gis vanlig embetsbolig. Prestegårder som ikke blir bortforpaktet, skal drives for Opplysningsvesenets fonds regning, og inntektene fortrinnsvis benyttes til vedlikehold av driftsbygninger, boliger o.l. Salg, bortfeste eller annen avståelse av prestegårder tilligger Kongen, og forvaltningen tilligger Kultur- og kirkedepartementet. Tilsyn med den enkelte prestegård skjer ved et prestegårdstilsyn som velges av kommunestyret.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.