loft - bygningstype

Loft. Vonde-Åsmunds loft på Rygnestad i Valle, Setesdal, påbegynt ca. 1600. Setesdalsmuseet.

Av /KF-arkiv ※.

Loft fra Søndre Tveito i Tinn, Telemark, ca. 1300. I dag på Norsk Folkemuseum, Bygdøy.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Setesdalsloft. Loftet er sammenbygd med våningshuset. Rygnestad i Valle.

Loft er en bygningstype med to etasjer som fantes i Norge allerede i tidlig middelalder. De fleste har et rom i hver etasje, men kan også ha to eller flere. De har svalgang i gavlen foran øverste etasje, men ofte går den rundt hele huset. Det er en trapp utenpå huset opp til svalen, og hvert rom har egen inngang.

Øverste etasje har i enkelte tilfeller vært gildestue, men som regel var den brukt til oppbevaring av kister og klær og var sengekammer for gjester og andre. Underetasjen var lagerrom for mat og annet, og de enkelte rom ble kalt bu eller bur, i tidlig middelalder også skemma. Loftsbygningen var ofte gårdens mest detaljerte og finest utfor­mede bygning, var både skatt­kammer og stasstue.

Dersom loftet sto på enkel grunnmur, ble det ofte kalt jareloft. Den nedre etasjen tjente som forrådsrom, mens overetasjen ble brukt til sengerom, gjesterom og til oppbevaring av klær og andre verdifulle ting. Overetasjen hadde gjerne ad­komst via utvendig trapp opp til en bred sval på forside og langsider; middelalderloft ofte på alle fire sider. Ad­komsten kunne også skje via en drom­begang.

Særlig i Telemark og Numedal er det bevart mange loft som er bygd i det nærmeste århundret før svartedauden. Loftet var gjerne gårdens staseligste hus. Eksempler er dobbeltloftene på Kravik i Nore, Finnesloftet på Voss og Stave-loftet i Hallingdal.

På 1600- og 1700-tallet ble det vanlig å sette loftene på en stolpekonstruksjon som hevet dem over marken. Også middelalderloftene ble gjerne ombygd, men i Setesdal er det bevart flere middelalderloft som er fundamentert på opprinnelig måte.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Berg, Arne: Norske tømmerhus frå mellomalderen, 1989-98, 6 b., isbn 82-529-2151-5, Finn boken

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg