Loft. Vonde-Åsmunds loft på Rygnestad i Valle, Setesdal, påbegynt ca. 1600. Setesdalsmuseet. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Loft (foto) av A. Sønderaal/KF-arkiv ※. Gjengitt med tillatelse

Setesdalsloft. Loftet er sammenbygd med våningshuset. Rygnestad i Valle.

av Lars Mæhlum. CC BY SA 3.0

Bygningstype med to etasjer som fantes i Norge allerede i tidlig middelalder. De fleste har et rom i hver etasje, men kan også ha to eller flere. De har svalgang i gavlen foran øverste etasje, men ofte går den rundt hele huset. Det er en trapp utenpå huset opp til svalen, og hvert rom har egen inngang.

Øverste etasje har i enkelte tilfeller vært gildestue, men som regel var den brukt til oppbevaring av kister og klær og var sengekammer for gjester og andre. Underetasjen var lagerrom for mat og annet, og de enkelte rom ble kalt bu eller bur, i tidlig middelalder også skemma.

Særlig i Telemark og Numedal er det bevart mange loft som er bygd i det nærmeste århundret før Svartedauden. Loftet var gjerne gårdens staseligste hus. Eksempler er dobbeltloftene på Kravik i Nore, Finnesloftet på Voss og Stave-loftet i Hallingdal.

På 1600- og 1700-tallet ble det vanlig å sette loftene på en stolpekonstruksjon som hevet dem over marken. Også middelalderloftene ble gjerne ombygd, men i Setesdal er det bevart flere middelalderloft som er fundamentert på opprinnelig måte.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.