selevkidene

Tetradrakme med bilde av Selevkos 1, funnet i Ekbatana/Iran.
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

Selevkidene er navnet på en herskerslekt som i hellenistisk tid var herskere over store deler av Midtøsten. Deres stamfar, Selevkos 1 Nikator, var en av Aleksander den stores generaler. Etter Aleksanders død i 323 fvt., ble det store riket delt mellom hans tidligere generaler, de såkalte diadokene. Selevkos 1 tok herrdømme over Babylonia og etter hvert også over Syria. Selevkidene bidro til å spre greske ideer og levemåter til store områder i Midtøsten.

Faktaboks

Uttale
selevkˈidene

Kriger

Selevkideriktet cirka år 200 fvt.
Av .
Lisens: CC BY 3.0

I slaget ved Ipsos i 301 fvt. tok Selevkos 1 også makten over Lilleasia. Et forsøk på å erobre Aleksanders hjemland, Makedonia, ble hindret ved at Selevkos selv ble myrdet. Hans etterkommere fortsatte erobringene østover og i sin største utstrekning omfattet Selevkideriket områdene helt fra Bosporus i vest til elven Indus i øst.

Selevkidene lå også i stadig krig om områdene langs kysten av Middelhavet med ptolemeerne, etterkommere av generalen Ptolemaios 1 , som var den som styrte Egypt etter Aleksanders død. Eiendomsretten til disse områdene vekslet flere ganger. Selevkidene drev her en intens og brutal helleniseringsprosess, også i de jødiske områdene. Mest kjent er deres harde styre i Jerusalem, under Antiockhos 4 Epifanes, som førte til den jødiske oppstanden under Juda Makkabeeren og hans brødre, de såkalte makkabeerkrigene.

Etter hvert mistet selevkidene provinsene lengst i øst til parterne og i vest til romerne. Selve Syria, der selevkidene beholdt sin makt lengst, ble romersk provins under generalen Pompeius den eldre i år 63 fvt.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg