Selevkidene er navnet på en herskerslekt som i hellenistisk tid var herskere over store deler av Midtøsten. Deres stamfar, Selevkos 1 Nikator, var en av Aleksander den stores generaler. Etter Aleksanders død i 323 fvt., ble det store riket delt mellom hans tidligere generaler, de såkalte diadokene. Selevkos 1 tok herrdømme over Babylonia og etter hvert også over Syria. Selevkidene bidro til å spre greske ideer og levemåter til store områder i Midtøsten.

Selevkideriktet cirka år 200 fvt. av Thomas Lessman/Wikimedia Commons. CC BY 3.0

I slaget ved Ipsos i 301 fvt. tok Selevkos 1 også makten over Lilleasia. Et forsøk på å erobre Aleksanders hjemland, Makedonia, ble hindret ved at Selevkos selv ble myrdet. Hans etterkommere fortsatte erobringene østover og i sin største utstrekning omfattet Selevkideriket områdene helt fra Bosporus i vest til elven Indus i øst.

Selevkidene lå også i stadig krig om områdene langs kysten av Middelhavet med ptolemeerne, etterkommere av generalen Ptolemaios 1 , som var den som styrte Egypt etter Aleksanders død. Eiendomsretten til disse områdene vekslet flere ganger. Selevkidene drev her en intens og brutal helleniseringsprosess, også i de jødiske områdene. Mest kjent er deres harde styre i Jerusalem, under Antiockhos 4 Epifanes, som førte til den jødiske oppstanden under Juda Makkabeeren og hans brødre, de såkalte makkabeerkrigene.

Etter hvert mistet selevkidene provinsene lengst i øst til parterne og i vest til romerne. Selve Syria, der selevkidene beholdt sin makt lengst, ble romersk provins under generalen Pompeius den eldre i år 63 fvt.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.