Faktaboks

Louis-Philippe Dalembert
Uttale

dalâmbæ'r

Født
8. desember 1962
Louis-Philippe Dalembert

Louis-Philippe Dalembert i 2013

Louis-Philippe Dalembert er en forfatter fra Haiti som skriver på fransk. Han har hovedsakelig utgitt romaner og lyrikk. Han er også litteraturforsker. Dalembert flyttet til Frankrike i 1986, og romanene hans skildrer opplevelsen av å ha rot i to vesensforskjellige miljøer, et miljø på Haiti preget av lokale tradisjoner og ikke-europeiske verdier, og et akademisk miljø i Frankrike. Dalembert er også kjent for en roman om jøder som flyktet til Haiti under andre verdenskrig for å unnslippe Holocaust. Han har i tillegg utgitt en roman på kreolsk språk slik det brukes på Haiti.

Journalist og litteraturforsker

Louis-Philipppe Dalembert er født i Port-au-Prince, hovedstaden på Haiti. Begge foreldrene hans var lærere, men faren døde få uker etter sønnen ble født. Også moren var ofte fraværende på grunn av arbeidet sitt, og Louis-Philippe vokste derfor opp hos andre kvinner i familien. Av avgjørende betydning for at han valgte å bli forfatter, var en friluftskino i nærheten av bostedet hans som barn. Her snek han seg inn for å se filmene som ble vist, dette var særlig westernfilmer. Men siden han ikke kunne høre lyden, måtte han selv dikte opp replikker som han mente passet til det han så på lerretet.

Dalembert studerte journalistikk og litteratur og arbeidet en tid som journalist på Haiti før han reiste til Paris for å fullføre en doktoravhandling om den cubanske forfatteren Alejo Carpentier. Senere har han vekselvis bodd i Paris og i Port-au-Prince, men han har også hatt opphold i en rekke andre land som Italia, Israel, USA, Republikken Kongo og DR Kongo Kinshasa. Han har gitt uttrykk for at det å være på reise eller flyttefot nærmest er blitt en del av hans personlighet, og derfor er reiser også et hovedtema i bøkene hans.

De tidligste romanene

Dalembert utgav sin første novellesamling i 1993. Den første romanen hans er Le Crayon du bon Dieu n'a pas de gomme (1996, Den gode Guds blyant har ikke noe viskelær). Den har sterke selvbiografiske elementer: Fortelleren vender tilbake til Haiti og leter frem erindringer fra sine første leveår. Likevel er ikke fortelleren hovedperson i romanen. Den sentrale personen er en ung og stolt skopusser som tar på seg rollen som far for den vesle farløse gutten og gir ham de første innblikkene i de voksnes verden.

Dalemberts neste roman, L'autre Face de la mer (1998, Den andre siden av havet) regnes blant hans viktigste. Her er de selvbiografiske elementene nedtonet. Boken skildrer ulike mennesker på en karibisk øy som alle drømmer om å krysse det farefulle havet. Noen av skikkelsene har som mål å komme til Europa der de tror de vil finne rikdom og nye muligheter. Andre skikkelser, europeerne, ønsker seg til Karibia der de drømmer om å kunne legge av seg sivilisasjonens åk.

Sarkasme og medfølelse

Siden 2000 har Dalembert gitt ut en rekke romaner som tar opp forskjellige aspekter ved forholdet mellom Europa og den tredje verden. I disse romanene stiller han seg sterkt kritisk til måtene europeerne har behandlet menneskene i sine tidligere kolonier på. Bøkene er skrevet i en ironisk og sarkastisk stil, men sarkasmen forenes med lyrisk medfølelse når Dalembert beskriver tapperheten og utholdenheten hos karibierne som får oppleve europeernes vanstyre.

I Les Dieux voyagent la nuit (2006, Gudene reiser om natten) er handlingen delvis lagt til Harlem i New York. I denne delen av millionbyen har innvandrere fra Haiti funnet steder der de arrangerer sine voodoo-seremonier. Hovedpersonen i fortellingen er også her en ung mann. Når han blir vitne til denne seremonien, gjenopplever han sin barndom og også de store sosiale problemene innvandringen gjenspeiler.

Noires Blessures (2009, Svarte sår) skildrer et møte langt inne i Afrika mellom en hvit mann som har lagt mennesker med mørk hud for hat, og en begavet afrikaner som gjerne ville ha gått på skole, men som ikke har klart å følge denne drømmen fordi familien hans er fattig. Også her behandler Dalembert en tematikk som går igjen i romanene hans: Den ene hovedpersonen, afrikaneren, blir gjennom dette møtet tvunget til å erindre avgjørende hendelser fra sin egen barndom.

De store katastrofene

Flere av Dalemberts bøker tar utgangspunkt i katastrofer, enten naturkatastrofer eller menneskeskapte kriser. Ballade d'un amour inachevé (2013, Ballade om en ufullbyrdet kjærlighet) skildrer det katastrofale jordskjelvet som rammet Haiti i januar 2010, og ser følgene av det i lys av liknende naturkatastrofer i andre deler av verden.

I Avant que les ombres s'effacent (2017, Før skyggene viskes ut) tar Dalembert opp et emne som sjelden er blitt behandlet i litteraturen fra landene utenfor Europa. Boken beskriver hvordan både staten Haiti og enkeltpersoner fra øya var med på å redde forfulgte jøder under andre verdenskrig: Historien som fortelles i romanen, tar utgangspunkt i en lov som ble innført på Haiti i 1939, og som gav jøder fra hele Europa statsborgerrett i landet hvis de ønsket. Dette gjorde det mulig for en rekke jøder som ble forfulgt av nazistene i Europa, å redde livet ved å reise til den karibiske øya.

Hovedpersonen i Dalemberts roman er en gammel jødisk professor i medisin som forteller en yngre slektning om sitt utrolige liv. Nå bor han på Haiti, men han ble født i Polen, og han hadde også fått merke jødeforfølgelsene. Blant annet hadde han sittet i konsentrasjonsleiren Buchenwald, men han hadde på utrolig vis klart å unnslippe leiren. Deretter kom han til Paris, og derfra hadde et nettverk av folk fra Haiti som motarbeidet nazistene, hjulpet ham med å emigrere til øya deres.

En forfatter i utvikling

Dalemberts forfatterskap er preget av at han gjennom livet stadig har møtt ulike miljøer. Dette ser man ikke minst i de seneste romanene hans. Mur méditterrané (2019, Middelhavets mur) gir en bred skildring av livet til tre afrikanske kvinner fra ulike land og ulike sosiale lag som forlater sitt land og sin familie for å forsøke å komme til Europa. Gjennom flukten blir de kjent med hverandre, og samtalene mellom dem gjenspeiler både deres forskjellige bakgrunn og likhetene mellom situasjonene de nå befinner seg i.

To år senere kom Milwaukee Blues som skildrer skjebnen til en ung mørkhudet gutt fra Milwaukee i Wisconsin, en by Dalembert kjenner godt fordi han i lang tid har hatt undervisningsoppgaver ved universitetet i byen. Hovedpersonen i denne romanen kommer fra fattige kår, men han får likevel mulighet til å studere ved universitetet fordi han er en glimrende spiller innen amerikansk fotball. Imidlertid blir han alvorlig skadet i en kamp, og fordi han nå er funksjonsnedsatt, mister han stipendet sitt, og han må klare seg som best han kan ved hjelp av kortvarige småjobber.

Formen i Dalemberts romaner var opprinnelig realistisk, men den er blitt mer eksperimenterende etter hvert. Et eksempel på dette er Milwaukee Blues, der det aldri blir fortalt hvordan hovedpersonen selv tenker eller uttrykker seg. Man blir bare kjent med ham gjennom det menneskene omkring ham forteller. Og disse har dannet seg svært forskjellige bilder av ham. For eksempel ser moren og kjæresten bare godt i den beskjedne og ofte litt klossete gutten. En hvit politimannen derimot, som også forteller om ham, mistenker ham uten grunn for å være en urostifter, og hans tolkning av guttens karakter og væremåte er svært negativ. Boken har altså flere fortellere som fremstiller de samme hendelsene på ulike måter. Enkelte litteraturkritikere har derfor sagt at Milwaukee Blues har en polyfon (flerstemt) litterær uttrykksform.

Et allsidig forfatterskap

Dalembert utgav i 2007 en roman på kreolsk som ikke finnes i fransk utgave. Han har også utgitt novellesamlingen Histoires d'amour impossibles ... ou presque (2007, Historier om umulig kjærlighet ... eller nesten). I 2009 utgav han en bok om romandiktningen på Cuba. Året etter kom Haiti, une traversée litteraire (Haiti, en litterær gjennomreise), som han skrev sammen med sin landsmann, forfatteren Lyonel Trouillot.

Dalemberts lyrikk er skrevet i vers libres og er preget av hans opplevelse av å høre hjemme i flere land og kulturer. Som lyriker debuterte han allerede i 1982 med samlingen Evangile pour les miens (Evangelium for mine nærmeste). En viktig del av lyrikken hans finnes i samleutgaven Ces iles de plein sel et autres recueils (2021, Disse øyer fylt opp av salt og andre diktsamlinger).

Bøker av Dalembert er oversatt til en rekke språk, blant annet til engelsk og dansk. Han har fått mange litterære utmerkelser. I 2019 fikk han Prix de la langue française (Den franske språkprisen), som regnes blant Frankrikes viktigste litterære priser, for Mur Méditerrané. Og ikke minst har han hatt æresopphold ved universiteter og litterære institusjoner i land som Frankrike, Italia, Israel og Tunisia.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Emanuela Caccioli: Départs volontaires, faux-départs, retours impossibles dans l'oeuvre de Louis-Philippe Dalembert, i Convergences francophones, 2014, bind 1, s. 33-45.
  • Sarah Phillips Casteel: Jewish Wartime Refuge in Haiti in Louis-Philippe Dalembert's Avant que les ombres s'effacent, i American literary history, 2021, bind 33, s. 756-776.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg