Lyonel Trouillot

Trouillot kommer fra en familie av jurister og begynte selv å studere jus, men gikk tidlig over til å studere litteratur. Som ung var han medarbeider i ulike aviser og tidsskrifter på Haiti. Han har også vært med på å grunnlegge flere tidsskrifter. Særlig viktig har arbeidet hans vært med tidsskriftet Les Cahiers du Vendredi (Fredagsheftene) og bokserien som dette tidsskriftet utgir.

Trouillot er representant for den venstreorienterte kritikken av makthaverne på Haiti. Men han er ikke bare opptatt av å drive politisk propaganda. For ham består forfatterens oppgave på Haiti først og fremst i å vise at landet preges av at en vesentlig del av innbyggerne lever i stor nød. Ikke minst beskriver han hvordan slumområdene i byene holder på å bli språkløse: Menneskene som lever her, er, i følge ham, i ferd med å miste kontakten med Haitis to viktigste språk: fransk og kreolspråk. De anvender bare en utarmet engelsk som verken setter dem i stand til å skape solidaritet seg imellom eller uttrykke opprør og protest.

Grunntonen i Trouillots romaner virker stadig mer pessimistisk, samtidig som det politiske budskapet etter hvert kommer mindre direkte til uttrykk og det lyriske elementet er blitt mer fremtredende. Trouillot blir av mange sett på som den ledende representanten for fornyelsen av karibisk litteratur ved begynnelsen av 2000-tallet.

Trouillot debuterte som romanforfatter i 1989 med Les fous de Saint-Antoine, (De gale fra Saint-Antoine), en skildring av hjelpeløshet, men også av politisk protest blant fattige mennesker på Haiti. Gjennombruddet som forfatter fikk han med Rue des pas perdus (De tapte skrittenes gate), som utkom i 1996. Dette er ikke bare en skildring av menneskenes liv i et av de fattigste strøkene i hovedstaden Port-au-Prince; forfatteren fyller også bygningene og andre gjenstander med liv så de kan ta del i protesten mot de mennesker som beriker seg på folkets bekostning. Romanen regnes blant de viktigste av Trouillots bøker.

I Trouillots første bøker ledes oppmerksomheten gjerne mot bestemte sosiale grupper. Etter hvert er han blitt mer opptatt av å beskrive enkeltmennesker og de utfordringene de står overfor: Thérèse en mille morceaux (Thérèse i tusen biter, 2000) skildrer en kvinne som gjennomlever en dyp mental krise, men på denne måten også blir kjent med hvem hun virkelig er. Selv om hovedpersonen i denne romanen er en kvinne, mener mange kritikere at den i særlig grad er preget av forfatterens selvbiografi.

Bicentenaire (To hundre års jubileum, 2004) er en skildring av Haiti to hundre år etter at landet ble Karibias første selvstendige stat i 1804. Også denne boken gir et dystert bilde av utviklingen på den folkerike øya. Bicentenaire er en av Trouillots romaner som har fått flest litterære priser.

L'Amour avant que j'oublie (Kjærligheten før jeg glemmer, 2007) bygger også på forfatterens personlige erfaringer. Den handler om en eldre forfatter som skal fortelle en kvinne at han lenge har elsket henne. Men selv om han regnes, og regner seg selv, som en mester med ord, opplever han nå hvor hjelpeløs han er når han skal bruke dem til å uttrykke sine innerste følelser. Dette er også en bok som i mindre grad er direkte politisk enn Trouillots tidligste romaner.

Det samme kan man si om La belle amour humaine (Den vakre menneskelige kjærligheten, 2011). Den handler om en ung europeisk kvinne som har reist til Haiti for å lete etter sin far som hun knapt har møtt. Det hun derimot finner, er en måte å oppleve livet og forholdet mellom mennesker på som er ny og hittil ukjent for henne. Også denne boken har fått flere priser.

Parabole du failli (Liknelsen om ham som gikk fallitt, 2013) er en beretning om en mann som har begått selvmord. Boken skildrer et menneske med en så sammensatt karakter at en sannferdig beskrivelse av det blir full av paradokser.

Kannjawou (2016) viser at Trouillots politiske engasjement fremdeles er levende. Tittelen på boken er navnet på en bar i Port-au-Prince der unge arbeidsløse møtes for å drømme om en tilværelse med mindre nød og større rettferdighet.

Trouillots siste roman til nå er Ne m'appelle pas Capitaine (Kall meg ikke Capitaine, 2018). Den beskriver møtet mellom en ung kvinnelig journalist med bakgrunn fra Haitis overklasse og en gammel mann som kjenner Haitis underklasse av egen erfaring. Man ser ar Trouillot stadig finner nye innfallsvinkler når han skal beskrive de grunnleggende sosiale skjevhetene i sitt hjemland.

Trouillet har også utgitt noveller og fortellinger. Blant novellesamlingene kan nevnes de to bindene med Histoires simples (Enkle historier) som kom ut i 2001 og 2016. Videre har han utgitt samlinger av korte tekster som forener elementer fra forskjellige sjangere. Som eksempler på bøker av denne typen kan nevnes Le doux Parfum des temps à venir (Den søte duften av tider som skal komme, 2013). Det gjennomgående temaet er at en kvinne på dødsleiet kjenner igjen ulike dufter som vekker minner om opplevelser og utfordringer fra hennes eget liv.

Han har også skrevet en rekke artikler, hovedsakelig med politisk innhold, men også med kommentarer til hans egne bøker og til bøker av andre forfattere fra Haiti. Her kritiserer han det synet at det finnes en egen «frankofon» litteratur på Haiti, og understreker at Haitis litteratur må leses som en del av la littérature monde («verdenslitteraturen») og ikke først og fremst som uttrykk for det franske kulturelle nærværet på øya.

Trouillot har utgitt diktsamlinger både på fransk og på kreolspråk. I 2016 utgav Trouillot sin første roman på kreolspråk Agase lesperans (Når håpet blir ødelagt). I sitt hjemland er han også kjent for tekster på kreolspråk til sanger som blir fremført av noen av Haitis mest kjente visesangere. Han har også skrevet en barnebok som finnes i både fransk og kreolsk versjon. Trouillot har fått en lang rekke priser for sitt forfatterskap, både i karibiske land og i Frankrike.

Også Trouillots to eldre søstre, Jocelyne (født 21. april 1948) og Évelyne (født 2. januar 1954) er anerkjente forfattere. Jocelyne Trouillot har vært opptatt av å skape en barne- og ungdomslitteratur på kreolspråk. Évelyne Trouillot har utgitt romaner, noveller, lyrikk, skuespill og barnebøker. En av barnebøkene er skrevet på kreolspråk. Hun har mottatt flere litterære priser for bøkene sine, og de er oversatt til blant annet engelsk og spansk.

• Haitis litteratur

• Anne Crochet: La belle Amour humaine de Lyonel Trouillot, analyse complète et résumé détaillé de l'oeuvre (Tilgjengelig online), Ebook Central, 2017).
• Julia Borst: L'Esthétique du débordement et le débordement de l'esthétiquue: La violence dans l'oeuvre de Lyonel Trouillot. The French Review 2012, vol. 86. s. 282-295.
• Isabelle Choquet: Villes visibles, invisibles et imaginées dans l'oeuvre de Lyonel Trouillot, Journal of Haitian studies, bind 22, (2016,) side 106-127.