Vannhjul, hjul med horisontal eller vertikal aksel og skovler rundt kransen, som drives rundt av fallende eller rennende vann og dermed omgjør vannets energi til rotasjonsenergi. Vannhjulet kan bl.a. brukes til å drive pumper, kornmøller, dynamoer og generatorer. De er tilnærmet støyfrie og skaper ikke forurensninger.

Det finnes flere typer vannhjul med horisontal aksel:

Overfallshjulet, som går klar av undervannet, utnytter vannets potensielle energi; vannet, som strømmer inn på hjulet oventil og i tur og orden fyller de kasser (trau) som er anbrakt på hjulets omkrets, bringer hjulet til å rotere forover ved sin vekt.

Strømhjulet utnytter vannets bevegelsesenergi ved støt, ved at skovlene på hjulets underside stikker ned i strømmende vann.

Mellomliggende typer er brystfallshjulet og underfallshjulet, som begge stikker ned i vannet, men som på lik linje med overfallshjulet også utnytter potensiell energi fra oppdemning. Virkningsgraden varierer fra maksimalt 75 % ved overfallshjulet til ca. 25 % ved strømhjulet.

En kvernkall har vertikal aksel og skråttstilte skovler. Også kvernkallen utnytter vannets bevegelsesenergi ved støt, ved at en vannstråle i fri luft strømmer mot kvernkallens skråttstilte skovler.

Vannhjulet er en av de eldste omformere av energi. I Romerriket i århundret f.Kr. ble vannhjulet brukt til å drive kvernsteiner. Først på 1300-tallet ble vannhjulet tatt i bruk i Norge for drift av sagverk og kverner. Ved Kongsberg Sølvverk har man hatt vannhjul med 20 m diameter og dobbelt sett skovler slik at hjulet kunne gå begge veier. Vannhjul er nå helt blitt erstattet av turbiner som har vesentlig høyere virkningsgrad. Se vannkraftmaskiner.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.