Vannhjul, hjul med horisontal eller vertikal aksel og skovler rundt kransen, som drives rundt av fallende eller rennende vann og dermed omgjør vannets energi til rotasjonsenergi. Vannhjulet kan bl.a. brukes til å drive pumper, kornmøller, dynamoer og generatorer. De er tilnærmet støyfrie og skaper ikke forurensninger.

Det finnes flere typer vannhjul med horisontal aksel:

Overfallshjulet, som går klar av undervannet, utnytter vannets potensielle energi; vannet, som strømmer inn på hjulet oventil og i tur og orden fyller de kasser (trau) som er anbrakt på hjulets omkrets, bringer hjulet til å rotere forover ved sin vekt.

Strømhjulet utnytter vannets bevegelsesenergi ved støt, ved at skovlene på hjulets underside stikker ned i strømmende vann.

Mellomliggende typer er brystfallshjulet og underfallshjulet, som begge stikker ned i vannet, men som på lik linje med overfallshjulet også utnytter potensiell energi fra oppdemning. Virkningsgraden varierer fra maksimalt 75 % ved overfallshjulet til ca. 25 % ved strømhjulet.

En kvernkall har vertikal aksel og skråttstilte skovler. Også kvernkallen utnytter vannets bevegelsesenergi ved støt, ved at en vannstråle i fri luft strømmer mot kvernkallens skråttstilte skovler.

Vannhjulet er en av de eldste omformere av energi. I Romerriket i århundret f.Kr. ble vannhjulet brukt til å drive kvernsteiner. Først på 1300-tallet ble vannhjulet tatt i bruk i Norge for drift av sagverk og kverner. Ved Kongsberg Sølvverk har man hatt vannhjul med 20 m diameter og dobbelt sett skovler slik at hjulet kunne gå begge veier. Vannhjul er nå helt blitt erstattet av turbiner som har vesentlig høyere virkningsgrad. Se vannkraftmaskiner.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.