Dels betegnelse på rom til å vaske og stelle seg i, dels betegnelse på klosett, WC.

I tettsteder der det er teknisk og økonomisk forsvarlig å føre kloakken via et ledningsnett til sentrale renseanlegg, er vannklosett det system som er mest aktuelt. Med vannklosett menes et komplett WC-anlegg som består av en spyleinnretning og en klosettskål. Spyleinnretningen kan være en høytsittende cisterne, lavtsittende cisterne eller en spyleventil. Lavtsittende cisterne er mest brukt. Klosettskålen kan være konstruert for tømming ved direkte utspyling eller ved utsuging.

For spredt helårsbebyggelse og fritidsboliger benyttes alternative løsninger. Utedoen er tjenlig under visse forhold, men er neppe aktuell for helårsboliger. Kjemikalietoaletter, frysetoaletter, innpakningstoaletter og latrineholdersystemer er blitt lansert, men ingen av disse løsninger er særlig aktuelle. To toalettyper ser ut til å skille seg ut: vannsparende og biologiske toaletter. Et vannsparende toalett er et konvensjonelt toalett, bortsett fra at spyleanordningen og vannlåsen er annerledes utformet slik at spylevannsmengden kan reduseres fra 10 l til 1,5–3 l. Vannsparende toaletter med tank forutsetter organisert tømming med slamoppsuging i tankbiler, transport og forsvarlig viderebehandling av kloakken.

Et biologisk toalett (formuldningstoalett) er et lukket system der det skjer en oppsamling av avføring, urin, papir og eventuelt organisk kjøkkenavfall med en etterfølgende kompostering. Komposteringen i et biologisk toalett er svært lik den som foregår i en løvhaug, og sluttproduktet blir i begge tilfeller jord. For å få i gang en komposteringsprosess må det tilsettes jord eller kompost. Man skiller mellom tre typer av biologiske toaletter: små toaletter med tilskuddsvarme (som oftest elektrisk varme); store toaletter av kassetypen, gjerne med flere kamre; og store toaletter av skråbunntypen. Biologiske toaletter kombinert med andre løsninger på avløpssiden muliggjør bebyggelse i områder hvor det av økonomiske, tekniske eller andre årsaker ikke vil være realistisk å bygge ut konvensjonelle kloakkeringssystemer. Se også infiltrasjonsanlegg.

Vannklosetter er kjent fra oldtiden (på Kreta og hos romerne), men ble glemt i middelalderen, og først 1775 ble det tatt ut patent på vannklosetter i en form som tilsvarer den nåværende. Den tidligste form for toalett var en beholder (privet) som måtte tømmes med jevne mellomrom. Dette systemet hadde en rekke ulemper, bl.a. luktproblemer, og det var en stor fordel da vannklosettet ble innført.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.