krysshvelv

Krysshvelv er en type hvelv som i sin enkleste form fremkommer ved at to like store tønnehvelv i samme høyde krysser hverandre over et kvadratisk rom, slik at det dannes gratbuer mellom de motstående hjørnene. Denne hvelvformen hviler ikke nødvendigvis på vegger, men kan føres ned på vertikale støtter plassert i hjørnene (hvelv­søyler). Krysshvelv kunne der­med stil­les inntil et annet krysshvelv, uten mellomvegg, men med en grensebue mellom hvelvene som er kalt gurtbue.

Krysshvelv av støpt betong finnes allerede i ro­mersk arkitektur. Kryss­hvelvet ble – som en form for mur­­­verkskonstruksjon – tatt opp igjen i middelalderen, og utviklet som en del av arkitekturutviklingen fra ro­mansk stil til gotikk. Her er tønnehvelvene halvsylindere, og gratbuene elliptiske. Hvelvtoppen blir flat, og gratbuene blir lite markert i toppen. Beholdes gurtbuene som halv­sirkler, samtidig med at gratbuene gjøres høyere, må tønnehvelvene gjø­res stigende mot midten. Dersom hvelvene lages som stigende halvsylindere, blir imidlertid ikke gratbuene rundbuer, men får en spissbueform sammensatt av to ellipsebuer. Vil man ha gratbuen halvsirkelformet, må derfor hvelvkappenes form avvike fra sylinderformen. Dette, sammen med ønsket om en mere markert sammenskjæring av gratbuene i toppen, førte til at man lot hvelvkappenes topp­linje væ­re buet, slik at hvelvflaten ble til­nærmet lik en sfærisk flate. Dette var en teknisk for­bedring.

Ved å mure gratbuene først, med kryssribber (kryssribbehvelv), som selvstendige gratribber, på bue­stil­las, kunne hvelvkappene, som var krumme i alle retninger, deretter mu­res uten særskilt fast buestillas. Man brukte da flyttbare og stillbare formbuer. Men når gurtbuene skul­le ha samme anfangsnivå og være like store rundbuer (halvsirkelformede buer), måtte hvelvets grunnflate være kvad­ratisk. Dette bandt grunnplanens disposisjon svært strengt, og er kalt bun­det system. Er gurtbuene derimot spissbuer, kan kryss­­­­hvelv utføres over rektangulære romenheter. Spissbuene er da ikke identiske, det behøver de heller ikke å være, men kan tilpasses forskjellige spenn­vidder, både kort- og langside i rektangulære planformer, eller også andre grunnplanformer, for eksempel trapesformede (se ka­pellkrans). Dette ga store mulighe­ter for friere utforming av grunnplanen, og gjorde at kryss­hvelvet i spissbueform fikk stor utbredelse i gotikken. Spissbuehvelvet fikk som regel ribber (kryssribber) og kunne være fire­delt; – etterhvert ble også en seksdelt variant utviklet. Dette ble senere vide­r­e­utviklet med supplerende ribber (mellomribber) til stjernehvelv.

Les mer i Store norske leksikon:

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg