Herman Wedel Major var en norsk lege. Han var den sentrale personen bak den norske sinnssykeloven fra 1848, og han utarbeidet planene for Gaustad sinnssykeasyl, som ble åpnet i 1855 som det første norske statlige sinnssykeasylet. Han regnes derfor ofte som norsk psykiatriens «far».

Major studerte medisin i Christiania, der han avla eksamen i 1842. Hans forlovede, som også var hans niese, utviklet på det tidspunktet en sinnslidelse. Major fulgte henne til Slesvig, for at hun der skulle behandles av professor Peter Willers Jessen, som var en internasjonalt kjent sinnssykelege (psykiater). Hos Jessen fikk Major kjennskap til nyere utvikling i medisinsk behandling av sinnssyke. Jessen tilhørte den somatiske skole i sinnssykemedisinen, som mente at all sinnslidelse hadde sin rot i kroppslige forstyrrelser, enten i hjernen eller i andre organer. Major foretok også en reise til Tyskland, Storbritannia, Frankrike og Belgia for å studere sinnssykemedisin (psykiatri).

I 1844 la Major fram et forslag til en plan for et norsk sinnssykeasyl, utarbeidet i samarbeid med Jessen og med arkitekten H. E. Schrimer, som var Majors svoger.

I 1846 reiste han landet rundt for å kartlegge forholdene som de sinnssyke i Norge levde under. Reisen resulterte i rapporten Indberetning om Sindssyge-forholdene i Norge, der han beskrev alle landets dollhus. Her presenterte han en skarp kritikk av de forholdene som mange sinnssyke i landet levde under. I 1847 kunne han presentere både denne beretningen og et forslag til en lov om behandling av sinnssyke. Forslaget lå til grunn for den Sinnssykeloven som Stortinget vedtok i 1848, Norges første lov som regulerte behandling av sinnssyke.

Loven søkte å rette på de kritikkverdige forholdene ved å gjøre sinnssykepleien til et medisinsk domene og et statlig ansvar. Den regulerte bruken av tvang overfor sinnssyke, opprettet kontrollkommisjoner som skulle føre tilsyn med pleien og la ned et vilkår om at asylene skulle være fullstendig avskilt fra andre institusjoner som fengsel og fattighus. 

Majors plan for et sinnssykeasyl ble grunnlaget for et forslag som departementet la fram for Stortinget i 1845. I 1855 stod det nye sinnssykeasylet ferdig. Da hadde allerede Major med familie flyttet inn i direktørboligen, men i 1854 meldte han at han var uaktuell for stillingen som direktør ved det nye asylet, en stilling han hadde vært den selvskrevne kandidat til. Det har i ettertid vært gjenstand for en del diskusjon hvorfor han gjorde dette. Noen (Paul Winge og Johan Scharffenberg) har ment at han fryktet at han var i ferd med å utvikle en sinnslidelse, andre har ment at det skyldtes uoverensstemmelser med den politiske ledelsen i departementet. Selv viste Major til at han hadde sviktende helse.

Major med familie reiste til USA i 1854, men båten de reiste med, hjulbåten Arctic, sank på veien, og hele familien omkom.  

Major var fra 1847 til 1855 leder av Oslo Sindssygeindretning (Oslo hospital).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.