Faktaboks

Detroit
Etymologi

fransk détroit, 'strede, stryk'

Uttale
ditrˈåit
Innbyggertall
639 111 (2020)
Detroit

Basketball-laget Detroit Pistons vant NBA-mesterskapet 2004 ved å slå Los Angeles Lakers i finaleserien. På bildet deltar tusenvis av tilhengere i et opptog langs Jefferson Avenue i Detroit for å feire og hylle vinnerne. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB ※.

Detroit er den mest folkerike byen i delstaten Michigan i USA. Byen ligger ved Detroit River, rett overfor byen Windsor i provinsen Ontario i Canada. Detroit har 639 111 innbyggere (2020) og danner kjernen i en større byregion (Detroit-Warren-Dearborn) med 4 392 041 innbyggere (2020).

Navnet Detroit er av fransk détroit, 'strede, stryk', etter stredet mellom innsjøene Saint Clair og Erie.

Befolkning

Detroit var tidlig en etnisk mangfoldig by, med stor innvandring fra England, Irland, Tyskland, Østerrike, Canada og senere fra land i Øst-Europa: Russland, Ungarn og Polen. Byen har etter 1960 vært hjemsøkt av alvorlige rasemotsetninger, blant annet i 1967, og perioder med høy arbeidsløshet. Tilstrømming av ufaglært arbeidskraft, spesielt svarte fra sørstatene, har sammen med den hvite middelklasses utflytting til forstedene skapt store kommunaløkonomiske problemer, og i 2013 gikk Detroit konkurs. Inntektsskatt er pålagt så vel fastboende som pendlere for å motvirke den sviktende skattetilgangen.

77,8 prosent av befolkningen definerer seg som svarte eller afrikansk-amerikanere, 12,2 prosent som hvite (US Census, 2023). Folketallet har gått sterkt tilbake etter toppunktet i 1950.

Folketelling Befolkning Endring i %
1820 1 400 ---
1830 2 200 57 %
1840 9 000 310 %
1850 21 000 133 %
1860 46 000 119 %
1870 80 000 74 %
1880 116 000 45 %
1890 206 000 78 %
1900 286 000 39 %
1910 466 000 63 %
1920 994 000 113 %
1930 1 569 000 58 %
1940 1 623 000 3 %
1950 1 850 000 14 %
1960 1 670 000 – 10 %
1970 1 514 000 – 9 %
1980 1 203 000 – 21 %
1990 1 028 000 – 15 %
2000 951 000 – 7 %
2010 714 000 – 25 %
2020 639 000 – 11 %

Kilde: U.S. Census. Tallene er avrundet.

Bybeskrivelse

Sentrumsområdet har vært gjenstand for en omfattende byfornyelse etter 1950, med bygging av blant annet konferansesenteret Huntington Place, som rommer utstillingsfasiliteter og konserthus, og Renaissance Center, bestående av sju skyskrapere langs Detroitelven. Ved elvefronten, kjent som Detroit International Riverfront, ligger også Aretha Franklin amfiteater, parker og gangstier.

Næringsliv

Detroit er bygd opp omkring bilindustrien, og produserer en betydelig del av USAs biler. Transportutstyr utgjør nesten halvparten av byens industriproduksjon. Byen er også et viktig senter for stålindustrien, og fremstiller en rekke metallprodukter, maskinverktøy, farmasøytiske produkter og kjemikalier.

Den amerikanske bilindustrien startet i Detroit. I 1899 ble Oldsmobile-fabrikken anlagt, 1902 Cadillac, 1903 det senere Packard-firmaet og samme år Ford Motor Company, som ble den viktigste av dem alle. De tre største konsernene er nå General Motors, som eier og har hovedkontor i Renaissance Center, Ford og Chrysler.

Næringsgrunnlaget er blitt mer allsidig i senere år, men det økonomiske liv er fortsatt svært avhengig av bilindustrien. Byen er derfor sårbar for svingninger i de økonomiske konjunkturer, og har i perioder hatt høy arbeidsløshet. Byen sliter tungt i de pågående nedgangstider, og deler av byen bærer preg av sterkt forfall og fraflytting. Likevel er aktiviteten i byggebransjen høy, og flere historiske sentrumsbygninger er blitt rehabilitert de siste ti årene.

Fra 2007 har spillekasinoer i Detroit og Windsor i Ontario, Canada utviklet seg til en betydelig næringsgren. Området er en av USAs største gamblingresorter.

Kultur

Avindustrialisering og fraflytting har ført til at mange bygninger står tomme. Lee Plaza Hotel, et 15-etasjes hotell bygd i 1929 i art deco-stil, er et av flere historiske bygg som forfaller.
.
Lisens: CC BY 2.0

Detroit er sete for en rekke universiteter og høyskoler, deriblant Wayne State University, grunnlagt 1868, og det katolske University of Detroit fra 1877. Blant de viktigste kulturelle institusjonene er Cranbrook Academy of Art og Cultural Center Historic District, med stort bibliotek, kunstgalleri og flere museer.

I forstaden Dearborn ligger Henry Ford-museet, med utstillinger av alle former for transportutstyr, samt Greenfield Village med gamle amerikanske hus. Belle Isle er en park og rekreasjonsområde med zoologisk hage og akvarium.

Samferdsel

Beliggenheten mellom Huron- og Eriesjøen har gjort Detroit til en av de viktigste havnene ved De store sjøer. Etter at vannveien Saint Lawrence Seaway ble ferdigbygd i 1959, er byen også blitt en betydelig internasjonal havneby. Bro og tunneler fører over til Windsor i Canada. Det går sju jernbanelinjer ut fra byen, som også er et viktig knutepunkt for flytrafikken med internasjonal lufthavn i Wayne County, 29 kilometer sørvest for sentrum.

Historie

Bilprodusenten Chrysler har lenge vært en hjørnesteinsbedrift i Detroit, men har måttet tåle turbulente tider og kraftige nedskjæringer, senest etter finanskrisen i 2008. Her er en Chrysler Airflow produsert i 1934.
.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Detroit ble grunnlagt av Antoine de la Mothe Cadillac i 1701 etter ordre av Ludvig 14., som ledd i ringen av befestede støttepunkter som skulle verge Louisiana. Byen kom under Storbritannia i 1760, deretter under USA i 1796. I 1805 brant byen og ble gjenreist etter en ny byplan med Washington D.C. som mønster, nå som hovedstad for territoriet Michigan. Byggingen av Erie-kanalen (ferdig 1825) førte til sterk vekst, med skipning av trevirke, jern og korn til øststatene.

Den amerikanske borgerkrigen betydde en stimulans for utbyggingen av jern- og stålindustrien, med bygging av jernbanevogner og dampmaskiner og støping av ovner. En ny epoke begynte i 1899 med etablering av den første bilfabrikken, og byen ble snart kjent som «Motor Capital of the World», 'verdens bilhovedstad'. Behovet for arbeidere til bilindustrien fremmet innvandringen, spesielt fra Øst- og Sør-Europa, og Detroit var i 1920 blitt den fjerde største byen i USA.

Depresjonen i 1930-årene rammet byen særlig hardt, med stor arbeidsløshet og bitre arbeidskonflikter. Byen blomstret imidlertid opp under andre verdenskrig, da den fikk oppnavnet «demokratiets arsenal» på grunn av den omfattende våpenindustrien.

Med den økende konkurransen fra Japan og andre asiatiske land, men også fra Europa – samt oljeboikotten fra OPEC – fikk bilindustrien store vansker i andre halvdel av 1970-årene. I 1979–80 reddet kongressen Chrysler fra konkurs gjennom en gigantisk lånegaranti, mot at arbeiderne godtok store nedskjæringer i lønninger og tapet av 50 000 arbeidsplasser. I 1998 gikk Chrysler sammen med tyske Daimler-Benz. I 1999 hadde firmaet kjempeoverskudd, men i 2001 annonserte ledelsen en nedskjæring av 26 000 stillinger over tre år og ønske om nye lønnskutt. Lignende tiltak ble gjort av de andre bilprodusentene.

Detroit er også kjent som Motown (Motor Town) i musikkretser. Plateselskapet Motown ble etablert av Berry Gordy Jr. i 1960 og gjorde Detroit til et senter for en ny plateindustri i USA, primært fokusert på afrikansk-amerikansk musikk og svarte artister. Grupper som The Supremes og The Miracles, med Smokey Robinson, var blant pionerene. Motown er fortsatt en drivkraft for produksjon og publisering innenfor flere musikkgenrer i USA.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg