Friedrich August Reissiger, tysk-norsk komponist, dirigent og organist, virksom i Kristiania og Fredrikshald (Halden) i mer enn 40 år.

Sin første musikkundervisning fikk Reissiger av faren, organisten Christian Gottlieb Reissiger. Reissigers bror, Karl Gottlieb, studerte ved Thomasskolen i Leipzig, hvilket også Friedrich August gjorde fra 1822. Reissiger flyttet til Berlin i 1830 og begynte å studere teologi, men så seg samtidig tvunget til å undervise i klaver for å brødfø seg. Etter å ha hørt en arie av Reissiger, rådet Carl Friedrich Zelter, Felix Mendelssohn-Bartholdys lærer, Reissiger til å velge musikken som levevei. Det gjorde han og begynte å studere komposisjon med den berømte teoretikeren Siegfried Dehn. Som et resultat av dette lyktes Reissiger i tiden 1830–40 å få utgitt rundt 50 komposisjoner, først og fremst korkomposisjoner og klaververker, men også en rekke humoristiske sanger, som ble svært populære.

I 1840 ble Reissiger korinstruktør ved Christiania Theater. Hans arbeid som korinstruktør førte til at konsertmesterens betydning i orkestret – på denne tiden kalt anføreren – ble redusert til fordel for korinstruktørens. Fra nå av overtok Reissiger hovedansvaret for oratorie- og operaoppførelsene ved teatret. Han ble den første dirigent i Norge som benyttet taktstokk og fremstod dermed som en moderne dirigent. Han ble imidlertid motarbeidet av konsertmesteren, August Schrumpf, men Reissigers iherdige innsats førte til at opera fikk en fast plass på teatrets repertoar. Resultatet ble at han innstuderte og oppførte ikke mindre enn 33 operaer i årene 1840–50, der mer enn halvparten var nyinnstuderinger.

Mens han var i Kristiania, var Reissiger en kortere periode ansvarlig leder for et sanginstitutt som oppførte oratorier etter modell av Berliner Singakademie; en kort periode var han også dirigent for Det philharmoniske Selskab. Utenfor Christiania Theater var det Reissigers arbeide med kor som satte dype spor i hovedstadens musikkliv – fremst med pasjonskonsertene som samlet stort publikum år etter år. Teatrets solister og orkester sammen med kor på rundt 120 sangere fremførte verker som Felix Mendelssohns (1809–1847) Paulus, Carl Heinrich Grauns (1703–1759) Jesu Død, Joseph Haydns (1732–1809) Skapelsen og Ludwig van Beethovens (1770–1827) Kristus på Oljeberget. I Kristiania var Reissiger også organist i den katolske kirke noen år. Som organist komponerte han seks messer, som alle dessverre er gått tapt. Derimot er et rekviem, komponert til Karl 3 Johans død i 1844, bevart og fremstår som Reissigers hovedverk. Til kulturmønstringen i 1849 komponerte Reissiger ouverturen, en rapsodi over norske folketoner og ledet selv orkestret.

I 1850 sluttet Reissiger i sin stilling som kapellmester ved Christiania Theater og flyttet til Fredrikshald (Halden). Han kom til en sjøfartsby som hadde mottatt impulser fra utlandet – mot slutten av 1700-tallet ble Halden ofte gjestet av utenlandske musikere. Byen hadde dessuten et aktivt lokalt musikkliv – vi finner et offentlig konsert- og musikkliv i Halden fra rundt midten av 1700-tallet, med et betydelig oppsving mot slutten av 1700-tallet. Fra begynnelsen av 1800-tallet var teater og musikk i Halden nøye knyttet til hverandre – Det dramatiske Selskab ble stiftet i 1819 og Det musikalske Selskab i 1829. Som innflyttende utlending kom Reissiger med sin brede erfaring til å spille en meget viktig rolle i den tradisjonsrike byen. Frem til 1883 var han organist i Immanuels-kirken, sanglærer i skolen, dirigent for Det Fredrikstenske Musikkorps (i dag Det Norske Blåseensemble), dirigent for Fredrikshalds Sangforening og for Det musikalske Selskab. Det er skrevet om Reissiger at man med ham hadde ervervet ”et første rangs talent, som tilførte musiklivet ny kraft og ny begeistring” – han bestyrte alt innen sang og musikk i byen til sin død i 1883. Hans etterfølger, Oscar Borg, gikk inn for å reise ham et monument, og 23. mai 1886 ble en bautasten utført av Carl Ludvig Jacobsen avduket på Os kirkegård i Halden. Ved avdukingen spilte et symfoniorkester på 40 mann, et orkester som ga flere konserter ved samme anledning – for å hedre en mann med en usedvanlig musikalsk kraft.

Som nevnt regnes Reissigers Requiem komponert til kong Karl 3 Johans død i 1844 som hans hovedverk. Solistpartiene er ikke omfattende, men korene er dessto mer krevende: elleve av de tretten satsene har kor. Verket viser tydelig wienerklassiske forbilder, samtidig legger det for dagen solid musikalsk kunnskap. I tillegg til den nevnte rapsodi over norske folketoner komponert til aftenunderholdningen i 1849, komponerte Reissiger scenemusikk til skuespillene Alferne (Johanne Luise Heiberg) og Dronning Margareta (Adam Oehlenschläger). Av verker som er gått tapt, kan nevnes melodramaet Ved Karmøy, videre en kantate til minnefesten for Oehlenschläger i 1850, samt en kantate til tekst av Andreas Munch. Folketonearrangementene til Claus Pavels Riis’ vaudeville Til Sæters ble umåtelig populære. I løpet av de 33 årene i Halden komponerte Reissiger en mengde komposisjoner og laget arrangementer for byens amatørmiljø. For Det Fredrikstenske Musikkorps komponerte han en vals for orkester og en fantasi over norske folkemelodier. I 1862 fremførte brigadeauditør Carl Theodor Dahls Strykekvintett en kvintett av Reissiger, et verk som muligens er blitt til samme år. I kvintetten, som viser både nasjonale og lokale trekk, benytter Reissiger flere kjente, men enkle melodier som tematisk materiale: Christian Bloms Sønner av Norge, folketonen En liten gutt ifra Tistedalen i tillegg til Sæterjentens Søndag av Ole Bull. Kompositorisk bygger kvintetten på den kvartettstil man finner hos Joseph Haydn. Første sats åpner med en langsom innledning med to kontrasterende motiver fra Sønner av Norge. I allegrodelen benyttes samme tematiske materiale som i den langsomme innledningen. Allegrodelen har et rapsodisk preg, men med elementer fra sonatesatsformen. Første sats avsluttes med hele Sønner av Norge. Formen i andre sats er typisk haydensk – tema med variasjoner. Scherzoen har en kontrasterende midtdel med folketonepreg og slutter med en lokk før reprisen. Det viktigste temaet i finalen er En liten gutt ifra Tistedalen, utformet som en springar som via en lokk leder over i Sæterjentens Søndag. En hurtig koda avslutter verket. Til tross for den wienerklassiske stil Reissiger var utdannet i, klarte han ikke å skape en enhetlig form i kvintetten. Det er derimot tilfellet i en strykekvartett som er bevart, komponert på et tidligere tidspunkt enn kvintetten. Den er haydensk i sin form og det er tilløp til motivisk slektskap mellom temaene i noen av satsen.

Det er ingen tvil om at Reissigers største betydning ligger på sangens område – mer enn 60 verker for mannskor, de fleste komponert i Halden. Hans melodikk er lettflytende og er ikke bare tydelig i mannskorsangene, men også i romanser og i mer folketonepregede sanger. Tre av Reissigers sanger er blitt en del av den norske kulturarven – Olaf Trygvason (1864) til tekst av Bjørnson, En sangers bøn til Welhavens tekst og Den norske sjømand (1870) også til tekst av Bjørnson. Uten tvil er Olaf Trygvason den mest berømte av Reissigers korkomposisjoner, ja, det er sagt at den er ”det berømmeligste og mest dramatisk bevegede tonekvad i norsk mannssanglitteratur.” Sangen er tilegnet Den norske Studentersangforening, uroppført under 20-årsjubileet til Det Norske Studentersamfund 21. november 1865, med Bjørnson til stede. Reissiger ble utnevnt til æresmedlem og Olaf Trygvason ble studentenes yndlingssang. Verket ble en enorm suksess da det ble fremført ved verdensutstillingen i Paris i 1878. Da Karl Johan-statuen ble avslørt ved slottet i 1875 hadde, Reissiger komponert Festmarsj, Festsang til tekst av Jørgen Moe og Kantate til tekst av Johann Lie. Samme år ble Reissiger hedret for sin musikalske innsats i Norge ved at Kongen utnevnte ham til Ridder av St. Olavs Orden. Reissiger var frimurer og har skrevet musikken til II grad av St. Johannesfrimureriet, en orden han var medlem av og som fremdeles anvender Reissigers musikk, der tenorsolo, mannskor og orgel anvendes. Som allerede nevnt ble en bautasten utført av Carl Ludvig Jacobsen avduket på Os kirkegård i Halden 23. mai 1886, med kunstneren til stede. I 1939 ble Dyre Vaas portrettrelieff av F. A. Reissiger og Oscar Borg reist i Busterudparken i Halden. I den samme parken ble byens musikkpaviljong innviet i 6. juli 1879, under musikalsk ledelse av Reissiger. 

Sechs Gesänge für eine Sopran oder Tenor Stimme mit Begleitung des Piano Forte, op. 15Feen-Reigen. Sieben Tänze für Klavier zu 2 Händen, op. 18Drei launige Gesänge für vier Männerstimmen, op. 33Requiem ved kong Karl Johans død, 1844Til Sæters, scenemusikk, 1850Kvintett for strykere op. 59, uroppført 1862Olaf Trygvason ('Brede seil over Nordsjø går'; tekst B. Bjørnson), 1865 Norsk Sømandssang ('Den norske sjømann', tekst B. Bjørnson), 1868Kantate til avdukingen av Karl Johan-monumentet i Christiania (tekst J. Moe), 1875En Sangers Bøn ('Ånders herre'; tekst J. S. Welhaven), u.å.For Kirken og Hjemmet. 25 Kompositioner for Orgel, Harmonium eller Physharmonika samt nogle indledende Takter til Koraler, u.å.Ved Karmøy, u.å

Ryan, Leif J.: Friedrich August Reissiger – hans liv og virke fra 1809 til 1883. Norske bøker 2004, ISBN 82-8112-017-7Benestad, Finn m.fl., red.: Norges musikkhistorie, b. 2, 2000, ISBN 82-03-22402-4. Grinde, Nils: Norsk musikkhistorie, ny utg., 1993, ISBN 82-91379-00-9.NBL 2. utg.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.