Andreas Munch

Andreas Munch, født i Oslo, norsk forfatter, sønn av J. S. Munch. Sluttet seg i 1830-årene til Welhavens parti og redigerte 1841–46 avisen Den Constitutionelle. I 1860 bevilget Stortinget ham dosentgasje uten forelesningsplikt, i virkeligheten den første kunstnerlønn i Norge, fra 1866 med tittel som professor. Som forfatter debuterte han 1836 med diktsamlingen Ephemerer, fulgt av bl.a. Digte, gamle og nye (1848), Nye digte (1850; her finnes romansesyklusen Kongedatterens Brudefart, senere særskilt utgitt).

Munch var nasjonalromantiker på sin hals og hadde en høy stjerne i 1850-årene. Senere kom han i skyggen fordi hans diktning ble ansett som ute av tritt med tiden. Kjent er hans dikt skrevet til Tidemand og Gudes maleri Brudeferden i Hardanger i 1849: «Der ånder en tindrende sommerluft», med melodi av H. Kjerulf. Diktsamlingen Sorg og Trøst (1852), skrevet etter hans hustrus død, oppnådde stor popularitet. Alle hans skuespill er versdramaer med historisk emne, f.eks. Donna Clara; en Natscene (1840), En Aften paa Gidske (1855), Lord William Russel (1857), Hertug Skule (1864). Et unntak finnes riktig nok i hans satiriske drama Jøden (skrevet ca. 1844), som først ble utgitt i senere tid (2012). Han skrev også en historisk roman, Pigen fra Norge (1861), reiseskildringer (1849 og 1865) og Barndoms- og Ungdoms-Minder (1874).

Ved 200-årsjubileet for hans fødsel ble det utgitt en diktsamling, Dikt i utvalg (2011).

Samlede Skrifter med biografi ved M. J. Monrad ble utgitt 1887–90. Breve og Erindringer ble utgitt av Anna E. Munch i 1954.