Andreas Munch

Andreas Munch var en norsk forfatter. Han sluttet seg i 1830-årene til Johan Sebastian Welhavens parti og redigerte i årene 1841–1846 avisen Den Constitutionelle. I 1860 bevilget Stortinget ham dosentgasje uten forelesningsplikt, i virkeligheten den første kunstnerlønn i Norge, fra 1866 med tittel som professor.

Som forfatter debuterte han i 1836 med diktsamlingen Ephemerer, fulgt av blant annet Digte, gamle og nye (1848) og Nye digte (1850; her finnes romansesyklusen Kongedatterens Brudefart, senere særskilt utgitt).

Munch var nasjonalromantiker på sin hals og hadde en høy stjerne i 1850-årene. Senere kom han i skyggen fordi hans diktning ble ansett som ute av tritt med tiden. Kjent er hans dikt skrevet til Adolph Tidemand og Hans Gudes maleri Brudeferden i Hardanger i 1849: «Der ånder en tindrende sommerluft», med melodi av Halfdan Kjerulf. Diktsamlingen Sorg og Trøst (1852), skrevet etter hans hustrus død, oppnådde stor popularitet.

Alle Munchs skuespill er versdramaer med historisk emne, for eksempel Donna Clara; en Natscene (1840), En Aften paa Gidske (1855), Lord William Russel (1857) og Hertug Skule (1864). Et unntak finnes riktig nok i hans satiriske drama Jøden (skrevet ca. 1844), som først ble utgitt i senere tid (2012). Han skrev også en historisk roman, Pigen fra Norge (1861), reiseskildringer (1849 og 1865) og Barndoms- og Ungdoms-Minder (1874).

Ved 200-årsjubileet for hans fødsel ble det utgitt en diktsamling, Dikt i utvalg (2011).

Samlede Skrifter med biografi ved Marcus Jacob Monrad ble utgitt i 1887–1890. Breve og Erindringer ble utgitt av Anna E. Munch i 1954.

Han var sønn av Johan Storm Munch.