Taktstokk, slank, konisk pinne som dirigenten bruker ved dirigering. Betegnelsen stammer fra tidligere tiders praksis med å stampe en stokk i gulvet som klingende markering av taktslag og tempo, anvendt av blant andre Jean-Baptiste Lully på 1700-tallet.

Før 1800 ble orkestre ledet av en av musikerne, for eksempel førstefiolinisten eller cembalisten. På samme tid ble dirigentrollen mer og mer skilt fra musikerrollen, og fra omkring 1850 var dirigering med taktstokk blitt vanlig.

I dag ledes orkestre nesten alltid med taktstokk i dirigentens høyre hånd, mens kor ofte dirigeres uten taktstokk.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.