Junkerdal nasjonalpark, nasjonalpark i Saltdal og Fauske kommuner i Nordland, opprettet ved kgl. res. 9. jan. 2004. Nasjonalparken utgjør 682 km2 og omfatter fjellområdet mellom Sulitjelma i nord og Junkerdalen i sør. Området er del av det største villmarksområdet i Norden og henger sammen med verneområder på svensk side av grensen. Det omfatter flate vidder, bratte bergvegger, elvestryk og høye tinder.

Området er kjent for sine rike flora. Plantelivet i deler av området ble første gang fredet i 1928, og vernet ble utvidet i 1935. Planter som bergjunker, grønnlandsstarr, fjellvalmuer og halvkulerublom finnes her. En rekke planter har sin sør- eller nordgrense i området. Junkerdalen er et nøkkelområde i forståelsen av innvandringen av plante- og dyrelivet etter istiden. Nasjonalparken er dessuten leveområde for den sjeldne fjellreven.

Friluftsliv og hensynet til samisk næringsutøvelse har også vært viktige årsaker for vernevedtaket. I vest er området preget av flere mindre daler som dreneres mot Saltdal eller fjorden. De sørlige delene har mer innlandspreg, med lange U-daler mellom høye fjell. Solvågtind er en markert fjelltopp i dette området. I nord er det småkupert viddelandskap med mange små og store vann. Det store Balvatnet gir de sentrale delene et åpent preg. Hele området er mye brukt til friluftsliv og fiske, med hytter og etablert stinett. Det er helårs reinbeite rundt Balvatnet, men også beitevandring fra svensk side. De eksisterende friluftslivs- og beiteaktivitetene har fortsatt etter opprettelsen av nasjonalparken, bl.a. er samiske interesser ivaretatt gjennom sikring av reindriften.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.