Dryppstein, istapplignende dannelse i huler eller overheng, vanligvis sammensatt av kalsiumkarbonat utfelt fra vanndrypp eller vann som har sivet inn i hulrom i berggrunnen.
Dryppstein. Stalaktitter ovenfra og stalagmitter nedenfra har vokst sammen til søyler i Stephans-hulen i Lillafüred i det nordlige Ungarn. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.
Forekomst
I dryppsteinsgrotter kan man ha stalaktitter hengende ned fra taket og stalagmitter opprettstående fra gulvet. Disse kan ofte ha vokst sammen til pillarer og søyler. Også jernoksider, jernsulfat og kiselsyre kan danne dryppstein, men det er mer sjeldent.
I Norge finnes dryppstein i mange kalksteins- og marmorgrotter. De er trolig dannet i de milde periodene mellom istidene. Det var da et vegetasjonsdekke som kunne gi grunnvannet mye løst CO 2 og dermed karbonsyre til å løse opp kalksteinen eller marmoren.
Aldersbestemmelser i nordnorske grotter har vist at dryppsteinene vokste i flere perioder: de siste 9000 år etter avslutningen av siste istid, i perioden for 90 000–130 000 år siden (siste mellomistid), for omtrent 200 000 år siden, og i perioden 300 000–800 000 år siden.
Noen av dryppsteinene har overlevd flere istider.
Les mer i Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.