Salten

Salten, distrikt sentralt i Nordland, på begge sider av Saltfjorden og Skjerstadfjorden. Til det egentlige Salten regnes vanligvis kommunene Gildeskål, Beiarn og Saltdal sør for Saltfjorden/Skjerstadfjorden, Fauske, Sørfold og Steigen nord for denne, samt Bodø som ligger på begge sider av fjorden; i alt 9344 km² med 67 439 innb. (2006). Salten utgjør et tingrettsdistrikt som svarer til de ovennevnte kommunene samt Rødøy og Meløy i Helgeland. Salten prosti omfatter det egentlige Salten unntatt Bodø og Gildeskål som ligger i Bodø domprosti. Hamarøy ligger i overgangen mot Ofoten i nord og er ikke regnet til det egentlige Salten.

Natur

Berggrunnen består av grunnfjellsbergarter (hovedsakelig granitt) i nordøst, langs Lønsdalen i sørøst og stedvis på Steigenhalvøya i nordvest. Men for det meste preges berggrunnen av omdannede kaledonske bergarter, særlig glimmerskifer, men også av en del kalkstein og marmor. Sør-Salten er sammen med Rana det området i Norge som har flest kalksteinsgrotter. Harde magmatiske bergarter fra kaledonsk tid (mest granitt, gabbro ved Sulitjelma) trenger flere steder opp gjennom glimmerskiferen og utgjør høye fjellpartier, høyest i øst (Suliskongen 1908 moh.). Salten er svært berglendt; også ved kysten er det høye fjell, som reiser seg opp fra den ofte smale strandflaten. Langs kysten er det en rekke øyer, og flere fjorder skjærer seg dypt inn i fastlandet. Deler av Saltfjellet–Svartisen nasjonalpark ligger i Salten (i Beiarn og Saltdal), likeledes hele Junkerdalen nasjonalpark (Saltdal og Fauske).

Bosetning

Bosetningen er knyttet til de flate partiene langs kysten og fjordene, samt i de to større dalførene, Beiardalen og særlig Saltdalen. I en spesiell stilling står det tidligere gruvestedet Sulitjelma nær svenskegrensen øst for Fauske. Det naturlige senteret er Bodø (34 073 innb. i tettstedet 2005), administrasjonssenter for Nordland fylke. Andre store tettsteder er Fauske (5953 innb.) og Rognan (2499 innb.).

Næringsliv

Salten har store jordressurser, men gårdene er ofte små. Som ellers i fylket dominerer husdyrholdet (ku og sau), og arealene brukes hovedsakelig til produksjon av fôr og noe poteter. Skjerstad har et betydelig geitehold. Skogbruk har en viss betydning, hovedsakelig i Saltdal og Beiarn. I kyststrøkene er fiske viktig. Industrien er konsentrert til få steder. Bodø har en rekke industribedrifter av ulike slag. Elkem A/S Salten Verk i Sørfold produserer ferrosilisium basert på lokale vannkraftressurser. Det drives flere steinbrudd (marmor, dolomitt) i Fauske og Sørfold. Fauske har industrivekstanlegg.

Salten har stor vannkraftproduksjon, 902 MW i maksimal ytelse, 3548 GWh i midlere årsproduksjon; dette svarer til hhv. 28 % og 24 % av fylkets samlede produksjon (2006). Største kraftstasjoner er Kobbelv (300 MW) og Siso (170 MW) i Sørfold, og Lomi (120 MW) i Sulitjelma (Fauske).

Samferdsel

Innenfor fjordbotnene går E 6 gjennom Salten. Fra denne fører Rv. 80 Fauske–Bodø og Rv. 812 Saltdal–Saltstraumen. Kystriksveien (Rv. 17) fører fergefritt fra Bodø sørover til Meløy. Nordover fra Bodø fører Rv. 834 til Kjerringøy. Øverst i Saltdalen fører Rv. 77 østover gjennom Junkerdalen til Sverige (Graddisveien). Hurtigbåter står for en del av kysttransporten, og i tillegg knytter lokalbåter kystområdene sammen. Hurtigruten anløper Bodø. Nordlandsbanen har endepunkt i Bodø; Fauske er et knutepunkt for busstrafikken videre nordover. Bodø har stamrutelufthavn. Salten har atskillig turisttrafikk.

Navnet var tidligere Salta, norrønt Salpti, Salfti, kan ha sammenheng med indoeuropeisk sel-, 'strøm', opprinnelig om fjorden eller elven.