FNs naturpanel (IPBES)

Verdenskartet viser endringer i artsmangfoldet på landjorda pr 2005, oppsummert av FNs naturpanel (2018). Mørkere lilla farge indikerer økende prosentvis nedgang i det opprinnelig (stedegne) artsmangfoldet (species richness); altså tap av arter eller bestander. Kartet viser store nedganger mange steder på jorda, særlig i tett befolkede områder. Basert på flere synteserapporter fra FNs naturpanel, erklærte mange statsledere natur- og klimakrise (September 2020) inkludert Erna Solberg. De skrev da under på en rekke tiltak og lovet at hensynet til å snu denne katastrofale utviklingen må prioriteres langt høyere på tvers av politikkområder framover.
Av /IPBES (2018). Land degradation and restoration..

Artikkelstart

Naturpanelet (IPBES) er et globalt vitenskapspanel som vurderer og sammenfatter kunnskapsstatus om biologisk mangfold, naturtilstand og utvikling til jordas økosystemer og nytten av naturens goder (økosystemtjenester). IPBES har også i sitt mandat å gi vitenskapsbaserte råd med forslag til løsninger og strategier til beslutningstakere for å nå FNs bærekraftsmål om naturmiljø, og kapasitetsbygging i utviklingsland.

Faktaboks

Også kjent som

FNs naturpanel, på engelsk Intergovernmental Platform on Biodiversity & Ecosystem Services (IPBES)

Panelet er etablert av FN, men er uavhengig og har en lignende rolle for miljøfeltet som FNs klimapanel har for klimaspørsmål. Naturpanalet har det engelskspråklige navnet Intergovernmental Platform on Biodiversity & Ecosystem Services som forkortes IPBES. Panelet ble formelt opprettet i april 2012 som en mellomstatlig organisasjon og har over 100 medlemsland. Mange hundre nasjonalt oppnevnte eksperter utgjør det tverrfaglig sammensatte panelet. Panelet arbeider etter klare prosedyrer for å sikre faglig troverdighet og politisk legitimitet. Sekretariatet ligger i Bonn i Tyskland, med flere tekniske støtteenheter i andre land og ledes av franske Anne Larigauderie.

Formål

Naturpanelet skal styrke samspillet mellom forskning og forvaltning og bidra til å hindre tap av biologisk mangfold og forringelse av økosystemtjenester. Denne kunnskapen skal systematiseres og gjøres tilgjengelig som rapporter, som i sin tur blir til verktøy for politiske beslutningstakere. Arbeidsmåten og rollen til Naturpanelet ligner på den FNs klimapanel (IPCC) har. Naturpanelet la frem sin første hovedrapport i mai 2019.

I tillegg skal panelet gi råd om hvordan vi kan håndtere truslene mot dette mangfoldet og økosystemtjenestene som naturen leverer. Det er så opp til hvert enkelt land å ta nasjonale beslutninger som bevarer fungerende økosystemer. Alle land som har ratifisert konvensjonen om biologisk mangfold står allikevel ikke fritt til å nedprioritere miljøhensyn.

Forberedelser

Det ble arrangert fem forberedende møter og plenumsmøter i perioden 2008 til 2012. I desember 2013 deltok 400 delegater fra medlemslandene på Naturpanelets plenumsmøte i Antalya i Tyrkia. Der ble arbeidsprogram for de kommende årene vedtatt.

Oppgaver og leveranser

Arbeidet startet for fullt i 2014. Da ble den første av flere delutredninger fra panelet igangsatt, flere hundre forskere bidro i prosessen. I 2019 leverte Det internasjonale Naturpanelet sin første hovedrapport om tilstanden til verdens økosystemer.

Det gjeldende arbeidsprogrammet løper frem til 2030. Det er definert tre hovedtemaer for denne perioden. Det første er å gi en bedre forståelse for betydningen biologisk mangfold har for at man kan nå FNs bærekraftsmål. Det andre hovedtemaet er å få bedre forståelse for hvilke faktorer som fører til tap av biologisk mangfold. Det tredje hovedtemaet er å utvikle bedre verktøy for å måle hvordan næringsaktivitet både påvirker og er avhengig av biologisk mangfold og naturressurser.

Pollinatorer og matproduksjon (2016)

Den første temarapporten kom i 2016, og omhandlet betydningen av pollinatorer for verdens matvareproduksjon. Naturpanelet beregnet den store økonomiske verdien av pollinering av blomster og sammenstiller hvor betydningsfull bestøvning fra dyr (insekter og andre pollinatorer) er for verdens matvareproduksjon globalt. Mange steder i verden har tapet av natur medført nedgang i pollinering, som de mener er urovekkende.

Omfanget av naturødeleggelse på landjorda (2018)

I 2018 ferdigstilte IPBES den første globale sammenstillingen av habitatødeleggelses på landjorda (unntatt havområder). Mindre enn en fjerdedel av landjorda er uten vesentlige menneskelig påvirkning. De konkluderer med at livskvaliteten til minst 3,2 milliarder av jordens innbyggere er redusert som følge av omfattende naturødeleggelsen fra menneskelig aktivitet i mange land. I følge sammenstillingen er de aller fleste terrestriske og akvatiske økosystemer berørt i større eller mindre grad, og det fremheves at det blir stadig mindre igjen av villmarksområder.

Naturtapet medfører store økonomiske tap, anslagsvis mer enn 10 prosent av det globale brutto nasjonalproduktet, som følger av at naturens goder er vesentlig forringet. IPBES konkluderer med at når natur forringes så har det betydning for viktige økosystemfunksjoner og naturens bidrag til;

  • vannsikkerhet (naturlig vannrensing og bedre vannbalanse i et nedbørfelt),
  • regulere problemer med erosjon og jordras (vegetasjon som binder partikler)
  • klimaregulering (skog som binder karbon, dempe flom/tørke og regulerer temperatur lokalt, redusere forørkning),
  • pollinering og matproduksjon (både høsting og fangst av ville planter og dyr elver, og bestøvning av mange jordbruksplanter)
  • bidra til gode opplevelser (rekreasjon – folkehelse, kulturell betydning, økoturisme)

Naturpanelet tydeliggjør at dette tapet av biologisk mangfold og økosystemgoder har stor betydning for de fleste av FNs bærekraftsmål. De fremhever derfor at tiltak som er bra for naturen (restaurering, miljøforbedrende tiltak) er grunnleggende for å bedre måloppnåelse for andre. Allerede i 2018 så presiserte Naturpanelet at den menneskelige modifiseringen av naturen rundt oss (som å endre det hydrologiske regimet), også kan øke faren for pandemier og spredning av patogener mellom ville arter og menneske (eksempel på sammenheng med mål om god helse).

Flere løsninger på å dempe habitatødeleggelser og restaureringstiltak fremmes av naturpanelet. De påpeker at bærekraftig arealforvaltning er mulig og helt avgjørende framover. De sammenstiller framtidsmodeller som viser katastrofale følger både for artene på jorda, verdenssamfunnet og innbyggerne i mange land, dersom ikke beslutningstakerne omstiller til en bærekraftig samfunnsutviklingen og samtidig restaurerer natur.

Urovekkende tap av biologisk mangfold (2019)

Den første hovedrapporten fra Naturpanelet kom i 2019, og er den første mellomstatlige globale rapporten om artsmangfold. Naturpanelet gir her et tydelig budskap om at såvel artsmangfold, naturens tilstand som naturens goder har en sterkt og bekymringsfull utvikling, som det haster med å snu. Naturen er negativt påvirket av menneskelig påvirkning, særlig fordi mange naturområder er modifisert helt eller delvis av menneskelige inngrep (veier) og aktiviteter som ikke er bærekraftige. For store områder på jorden er dekket med sement, asfalt, gressplener og intensivt jord- og skogbruk. De eksemplifiserer dette med at 75 % av økosystemene på landjorda og i ferskvann er vesentlig påvirket, mens 66 % av verdens marine områder merker økende sumvirkninger fra menneskelig virksomhet, der overbeskatning av mange bestander er urovekkende. Naturpanelet konkluderer med at menneskelig påvirkninger (økologisk fotavtrykk) er så omfattende på arter, bestander og deres leveområder (habitat) at rundt 1 million arter er truet av utryddelse.

Følgende menneskelige påvirkningene (drivere) er godt dokumentert å ha den største effekten på økosystemene og naturens tilstand både globalt og i mange europeiske land (rangert etter hvor betydningsfulle disse er med eksempler);

  1. Arealbruk av land og sjøomårder (nedbygging av natur til byer, avskoging eller nedbygging av kystsonen)
  2. Høsting og overbeskatning (overbeiting eller fangst/fisk over bestandenes bæreevne, særlig av marine bestander)
  3. Klimaendringer (endrer abiotiske forhold, økologiske virkninger fra tørke eller mindre islegging)
  4. Forurensning (utslipp av urenset industriutslipp eller kloakk)
  5. Invaderende eller fremmede arter (arter som spres gjennom internasjonal handel og fortrenger stedegne arter)

Bærekraftig omstilling er nødvendig

Naturpanelet påpeker også at den menneskelig påvirkningen på naturen har økt raskere enn noen gang tidligere siste 50 år. Få av de økologisk relevante miljømål som FNs medlemsland tidligere har hatt som ambisjon (Aichimålene under CBD) ble nådd innen 2020. Selv om andelen vernede områder har økt for flere økosystemer i endel land, så fremhever Naturpanelet at det trengs en grunnleggende omlegging av mange politikkområder og bedre integrering på tvers.

Naturpanelet har i sitt mandat å framskaffe best mulig beslutningsrelevant kunnskap om naturen og hvordan den bør forvaltes bærekraftig framover (foreslå mulige løsninger). Mangler ved den etablerte forvaltningspraksisen er beskrevet, og panelet gir forslag til hvilke samfunnsendringer som kan snu utviklingen. IPBES anbefaler i stor grad at begrepet bærekraftig omstilling (transformasjon) av samfunnet bør overta for bærekraftig utvikling. De mest relevante løsningene (options for decition makers) for å snu utviklingen er viet nærmere 100 sider i den første hovedrapporten (2019).

Et utvalgte av de sentrale anbefalingene til beslutningstakere fra Naturpanelets hovedrapport (2019) er;

  • Økologiske miljøhensyn bør vektlegges sterkere i samfunnsutviklingen og integreres på tvers av politikkområder.
  • Forandring må til, siden tidligere praksis i liten grad har tatt tilstrekkelig vare på naturen og livsgrunnlaget for mennesker og det biologiske mangfoldet.
  • Omstilling til nye måter å utøve effektiv og miljøvennlig forvaltning på, bør være mer kunnskapsbasert og adaptiv, mer inkluderende (av alle brukerinteresser), og sikre at verdisetting av naturens goder fremheves.
  • Det er behov for en ny modell for bærekraftig økonomi og finans (se økologisk økonomi og sirkulær økonomi), fordi tradisjonell økonomisk vekst som overforbruker naturressursene har mislyktes med å sikre miljømessig bærekraft.
  • Det er behov for at man innarbeide og kommuniserer bærekraftshensyn tydeligere innen forvaltning av skogbruk, landbruk, energiproduksjon og annen arealforvaltning. Dette er områder hvor flerbrukshensyn må anerkjennes og verdsettes annerledes framover.

Bidrag fra Norge

Norge sammen med mange andre land støtter Naturpanelets arbeid økonomisk. Plenumsmøtet i 2013 aksepterte Norges tilbud om å drive en støtteenhet for Naturpanelets sekretariat, som er lagt til Miljødirektoratet (Trondheim). Støtteenheten skal bygge opp kunnskap og kompetanse om naturmangfold i en del utviklingsland slik at disse får bidratt i Naturpanelets arbeid.

I Norge har Miljødirektoratet ansvaret for å koordinere arbeidet med Naturpanelet. En rekke norske forskere fra både universiteter og forskningsinstitutter (NINA, NIVA m. fl.) har blitt nominert til panelets arbeid og således bidratt til flere av Naturpanelets rapporter. Trondheimskonferansen om biomangfold (CBD) som er arrangert jevnlig sien 1993, er også et viktig bidrag fra Norge.

Internasjonal natur- og klimakrise

Basert på flere rapporter og anbefalinger blant annet fra FNs naturpanel, erklærte mange statsledere natur- og klimakrise i september 2020. Blant de som støttet erklæringen var Norges statsminister Erna Solberg, presidenten for EU-kommisjonen (Ursula von der Leyen) og statsminister Justin Trudeau for Canada (som det største enkeltlandet). I erklæringen skrev statslederne under på en rekke tiltak og lovet at hensynet til å snu denne katastrofale utviklingen måtte prioriteres langt høyere. Dette var en offentlig erkjennelse av at nødvendige tiltak for å snu den dramatiske utviklingen både for verdens natur, økologi og klima må ses og løses i sammenheng. Behovet for å snu den alarmerende utviklingen til verdens artsmangfold ble likestilt med behovet for å løse klimakrisen; altså at vi mennesker invaderer leveområdene til arter er like alvorlig som å ødelegge klima.

Naturrestaurering som klimatiltak

FNs miljøprogram (UNEP) foreslo og fikk medlemslandene med på at 2021-2030 blir tiåret for økologisk restaurering, blant annet som en følge av rådene fra FNs naturpanel. Formålet er å sette søkelys på at det ikke er tilstrekkelig å stoppe tapet av biologisk mangfold. Dette må kombineres med naturrestaurering (reversere inngrep) som kan kompensere for habitatødeleggelser.

Naturpanelet er også tydelig på at intakte økosystemer er mer robuste mot klimaendringer, og derfor bidrar til å dempe virkningene og binde karbon. Et eksempel er betydningen av eksisterende våtmarker eller meandrerende (forgreinede) elver for vannets kretsløp i naturen gjennom å utjevne flomtopper ved intenst regnvær og redusere tørke, ofte omtalt som naturbasert flomdemping. For å få mer robuste og bærekraftige byer i et endret klima fremheves grønne tak, ivareta og restaurere sammenhengende naturområder (blågrønn infrastruktur), gjennom å gi rom for skogområder og vassdragene også i byer.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg