økologisk fotavtrykk

Det økologiske fotavtrykket er et ofte brukt mål på hvor stor virkning menneskelige aktiviteter har på Jordens økosystem, også omtalt som påvirkninger på økologisk tilstand.

Historikk

Begrepet fotavtrykk ble først brukt av den kanadiske professoren William Rees i 1992, men det har ingen helt omforent internasjonalt anerkjent definisjon. Det verserer imidlertid nå flere indekser og metoder for å beregne det økologiske fotavtrykket på. Flere institusjoner og fagmiljøer angir det økologiske fotavtrykket som et tenkt areal som er nødvendig å avse for at naturen skal kunne fornye de ressursene som brukes. Slike beregninger er det imidlertid vanskelig å gjennomføre uten å ty til store forenklinger. De senere årene har det også blitt utviklet og beregnet regionale eller globale indeks relatert til biologisk mangfold (tap av arter/bestander og leveområder).

I global skala brukes det økologiske fotavtrykket til å belyse i hvilken grad vi har en bærekraftig utvikling. Hvor stort fotavtrykk vi i gjennomsnitt kan sette på vår jordklode, uten at Jordens økologiske kapasitet forringes, blir da avhengig av Jordens tåleevne til å fornye de naturressurser som tas ut og størrelsen på verdens befolkning. Det er godt kjent at ulike økosystemer og naturtyper har ulik tåleevne for påvirkninger som forurensing, arealbruksendringer, klimaendringer eller invaderende arter.

Internasjonalt så jobbes det i flere fora, som EUs Green Deal og FNs bærekraftsindikatorer, med politikkutforming og rapportering for å redusere det økologiske fotavtrykket. Flere av disse forplikter også Norge. Vi har derfor tatt i bruk fagsystemer som naturindekser, økologisk klassifisering og modeller om naturens tålegrense for norske økosystemer.

Beregninger og indikatorer

Når man skal beregne fotavtrykket av menneskelig virksomhet på arter og naturområder så er de viktigste påvirkningene:

• arealbruk eller fragmentering, det vil si omgjøring av villmark og mindre naturområder til areal brukt til menneskelig formål som jordbruk og infrastruktur
• uttak av naturressurser og overhøsting av bestander
• utslipp av forurensninger og klimaendringer
• invaderende arter

Global Footprint Network

Omfattende beregninger av det økologiske fotavtrykket gjøres av den internasjonale tankesmien Global Footprint Network. De benytter arealenheten global hektar (symbol gha), som representerer den gjennomsnittlige produktiviteten av alle Jordens produktive arealer (målt i hektar) inklusive jordbruksarealer, skoger og fiskeområder. Ørken, isbreer og åpent hav er ikke inkludert.

Global Living Planet Index

Verdens naturfond (WWF), som en av de største uavhengige internasjonale naturvernorganisasjone har i flere år beregnet "Living Planet Index" (LPI), som bl.a. er blitt anerkjent av FNs naturpanel. LPI tar utgangspunkt i utviklingstrender til bestander av planter og dyr, som et mål på naturens helsetilstand. De sentrale økologiske påvirkningene (truslene) til bestandsnedganger identifiseres. Denne indeksen beregnes både pr sektor, pr. region (verdensdel) pr artsgruppe (insekter og pattedyr) eller økosystem (ferskvann, skog).

Globalt fotavtrykk

Det produktive arealet på Jorden er beregnet til 12 milliarder globale hektar (gha), eller rundt 1,63 gha per person. I 2019 var det økologiske fotavtrykket beregnet til 2,75 gha per person, det vil si at verden som helhet tar ut ressurser i et tempo som er rundt 1,7 ganger større enn det naturen selv produserer. Underskuddet balanseres gjennom uttak av jordens lagerressurser, noe som ikke kan regnes som miljømessig bærekraftig.

Earth Overshoot Day

Global Footprint Network står bak Earth Overshoot Day. Dette er den dagen i året hvor ressursene som er tilgjengelig for et helt år er brukt opp i følge beregningsmetoden. I 2019 var denne dagen 29. juli.

Økologisk fotavtrykk i Norge

For Norge er det økologiske fotavtrykket i 2019 beregnet til 5,5 gha per person, mens den biologiske produktiviteten i landet ligger på 7,3 gha per person. Dette overskuddet kan se gunstig ut for Norge, men må tilskrives at landet er tynt befolket. Sammenlignet ned andre land, og når det økologiske fortavtrykket fra importerte varer og tjenester innarbeides, så havner vi blant landene med høyest avtrykk. Hvis det norske nivået på fotavtrykket skulle gjelde for hele verden, vil det tilsvare et forbruk som er rundt tre ganger større enn det som er Jordens bæreevne.

Endel økologiske fotavtrykk krysser også landegrenser, både ved at vi importere mange varer (som har fotavtrykk i opprinnelseslandet). Andre påvirkninger fraktes med hav- eller luftstrømmer, som miljøgifter i arktiske strøk, sur nedbør eller de menneskeskapte klimaendringene.

Økologisk restaurering

I nyere tid har flere tatt til orde for at det trengs bedre arealregnskap, som grunnlag for å få til en areal-positiv samfunnsutvikling. Dette fordi tap av leveområder er den klart viktigste enkeltårsaken til at arter, bestander og naturområder blir tapt eller trua, såvel i Norge som internasjonalt. Naturrestaurering som kan kompensere for habitatødeleggelser er blant tiltakene som fremheves også av FN.

Les mer i Store norske leksikon

• bærekraftig utvikling
• EUs taksonomi for bærekraftig aktivitet
• FNs naturpanel
• planetens tålegrense
• økologisk tilstand
• økologiske vippepunkt

Eksterne lenker

• Nettsiden til Global Footprint Network
• Earth Overshoot Day

Litteratur

• Dag O. Hessen (2020). Verden på vippepunktet – hvor ille kan det bli?
• Steffen, W., K. Richardson, J. Rockström, S.E. Cornell, et.al. (2015). «Planetary boundaries: Guiding human development on a changing planet.» Science 347: 736, 1259855.
• WWF (2020) Living Planet Report 2020 - Bending the curve of biodiversity loss. Almond, R., Grooten M. and Petersen, T. (Eds). WWF, Gland, Switzerland.