Det økologiske fotavtrykket er et ofte brukt mål på hvor stor virkning menneskelige aktiviteter har på Jordens økosystem. I beregningen av fotavtrykket er de viktigste parametrene arealbruk, det vil si omgjøring av villmark til areal brukt til menneskelig formål som jordbruk og infrastruktur, uttak av naturressurser samt utslipp av forurensninger. Begrepet fotavtrykk ble først brukt av den kanadiske professoren William Rees i 1992, men det har ingen internasjonalt anerkjent definisjon, og det finnes ingen omforent måte å beregne det økologiske fotavtrykket på. I dag er det likevel mest vanlig å angi det økologiske fotavtrykket som et tenkt areal som er nødvendig å avse for at naturen skal kunne fornye de ressursene som brukes. Slike beregninger er det imidlertid vanskelig å gjennomføre uten å ty til store forenklinger.

I global skala brukes det økologiske fotavtrykket til å belyse i hvilken grad vi har en bærekraftig utvikling. Hvor stort fotavtrykk vi i gjennomsnitt kan sette på vår jordklode, uten at Jordens økologiske kapasitet forringes, blir da avhengig av Jordens evne til å fornye de naturressurser som tas ut og størrelsen på verdens befolkning.

Omfattende beregninger av det økologiske fotavtrykket gjøres av den internasjonale tankesmien Global Footprint Network. De benytter arealenheten global hektar (symbol gha), som representerer den gjennomsnittlige produktiviteten av alle Jordens produktive arealer (målt i hektar) inklusive jordbruksarealer, skoger og fiskeområder. Ørken, isbreer og åpent hav er ikke inkludert. Det produktive arealet på Jorden er beregnet til 12 milliarder globale hektar (gha), eller rundt 1,7 gha per person. I 2012 var det økologiske fotavtrykket beregnet til 2,8 gha per person, det vil si at verden som helhet tar ut ressurser i et tempo som er 1,6 ganger større enn det naturen selv produserer. Underskuddet balanseres gjennom uttak av jordens lagerressurser, noe som kun er mulig i en begrenset tidsperiode. For Norge er det økologiske fotavtrykket beregnet til 5,1 gha per person, mens den biologiske produktiviteten i landet ligger på 8 gha per person. Dette overskuddet kan se gunstig ut for Norge, men må tilskrives at landet er tynt befolket. Hvis det norske nivået på fotavtrykket skulle gjelde for hele verden, vil det tilsvare et forbruk som er tre ganger større enn det som er Jordens bæreevne.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.