Vannets kretsløp i naturen er vannets sirkulasjon mellom havene, atmosfæren og Jordens overflate. Vannet veksler mellom is, flytende vann og vanndamp, og er i stadig bevegelse, fra havene til luften ved fordampning, og tilbake til havene og landjorden som nedbør.
det hydrologiske kretsløpet
Fordampning fra åpne vannflater eller transpirasjon fra vegetasjonen bringer vanndamp opp i luften igjen. Infiltrasjon gjennom jordoverflaten fører vann til den umettede sonen mellom overflaten og grunnvannsspeilet, og videre til grunnvannet.
Elvene får sitt vann dels ved direkte avløp av regn og smeltet snø og is på jordoverflaten, dels fra grunnvannet hvor det kommer til overflaten i kilder. Grunnvannet gir sitt bidrag til vassdragene også under vannoverflaten, og det drenerer direkte til havene langs kysten.
Vannet kan oppholde seg i lang tid i snødekke, isbreer, innsjøer eller grunnvann, men er hele tiden i bevegelse tilbake til havene. Oppholdstiden i grunnvann og breer kan være årtusener; i atmosfæren derimot (som dråper, ispartikler og vanndamp) er oppholdstiden kort, i gjennomsnitt om lag ti døgn.
Størstedelen av det vannet som årlig sirkulerer, fordamper fra havene (502 800 km³) og faller som nedbør tilbake til havene (458 000 km³). Differansen løper årlig tilbake til havene fra landjorden, enten i vassdragene (42 700 km³) eller direkte fra grunnvannet langs kysten (2100 km³). Tallverdiene er overslag.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.