Det hydrologiske kretsløp, vannets sirkulasjon mellom havene, atmosfæren og Jordens overflate, veksler mellom is, flytende vann og vanndamp. Vannet er i stadig bevegelse, fra havene til luften ved fordampning, og tilbake til havene og landjorden som nedbør. Fordampning fra åpne vannflater eller transpirasjon fra vegetasjonen bringer vanndamp opp i luften igjen. Infiltrasjon gjennom jordoverflaten fører vann til den umettede sonen mellom overflaten og grunnvannsspeilet, og videre til grunnvannet. Elvene får sitt vann dels ved direkte avløp av regn og smeltet snø og is på jordoverflaten, dels fra grunnvannet hvor det kommer til overflaten i kilder. Grunnvannet gir sitt bidrag til vassdragene også under vannoverflaten, og det drenerer direkte til havene langs kysten.

Vannet kan oppholde seg i lang tid i snødekke, isbreer, innsjøer eller grunnvann, men er hele tiden i bevegelse tilbake til havene. Oppholdstiden i grunnvann og breer kan være årtusener; i atmosfæren derimot (som dråper, ispartikler og vanndamp) er oppholdstiden kort, i gjennomsnitt om lag ti døgn.

Størstedelen av det vannet som årlig sirkulerer, fordamper fra havene (502 800 km3) og faller som nedbør tilbake til havene (458 000 km3). Differansen løper årlig tilbake til havene fra landjorden, enten i vassdragene (42 700 km3) eller direkte fra grunnvannet langs kysten (2100 km3). (Tallverdiene er overslag.)

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.