Anton Chr. Bang

av ukjent opphavsperson. Falt i det fri (Public domain)

Anton Christian Bang, født i Nesna i Helgeland, norsk biskop, kirkehistoriker og politiker. Etter prestevirksomhet i Gran, Tromsø og Oslo utnevnt til ekstraordinær professor i kirkehistorie 1885. I 1876 tok han den første teologiske doktorgrad ved Universitetet i Oslo på avhandlingen Om Kristi Opstandelses historiske Virkelighed. 1893–95 kirkeminister i Emil Stangs annen regjering, deretter res. kap. til Trefoldighet i Oslo, og biskop i Kristiania stift 1896–1912. Bang var konservativ både som politiker og teolog.

Verker. Hans første kirkehistoriske arbeid var en stor biografi om Hans Nielsen Hauge (1874), et skrift hvis sterkt lavkirkelige tendens og ensidige skildring av den tids geistlighet vakte kritikk. Fra de nærmest følgende år er et par oldkirkelige studier, Kirken og romerstaten indtil Constantin den store (1879) og Julian den frafaldne (1881). I avhandlingen Vøluspaa og de sibyllinske orakler (1879) hevdet han at de romerske sibylliner danner grunnlaget for den nordiske Voluspådiktning. Han skrev en rekke verker om Norges kirkehistorie. 1901–02 utgav han samleverket Norske hexeformularer og magiske opskrifter, og i 1909 Erindringer.

  • Amundsen, Arne Bugge "Samlere, forskere og folkeminner på 1800-tallet, " i Rogan, Bjarne og Eriksen, Anne (red.) Etnologi og folkloristikk. En fagkritisk biografi om norsk kulturhistorie, 2013, isbn 978-82-7099-723-7, 58-61
  • Ellingsen, Terje: Nordnorske kirkemenn, [2003?], isbn 82-996166-1-1, Finn boken
  • Grundt, Gulla: Biskop dr Bang, min far, 1958
  • Molland, Einar: Norges kirkehistorie i det 19. århundre, 1979, 2 b., isbn 82-05-11744-6, Finn boken

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.