Regjeringen Støre
I Norge er monarkens makt begrenset av Grunnloven. Dette kalles et konstitusjonelt monarki. I noen tilfeller presiseres det i Grunnloven at kongen personlig kan treffe avgjørelser. Det gjelder domsmyndighet over medlemmer av kongefamilien, tildeling av ordener og utnevnelse av ansatte ved hoffet. Her er Kongen i statsråd samlet på Slottet ved tiltredelsen til regjeringen Støre 14. oktober 2021. Både HM Kong Harald og HKH Kronprins Haakon deltok i statsrådet.
Av /NTB.

Konstitusjonelt monarki er en styreform hvor monarkens makt er innskrenket av landets konstitusjon (grunnlov).

Faktaboks

Også kjent som

innskrenket monarki; parlamentarisk monarki; begrenset monarki

Norge er etter Grunnlovens § 1 et konstitusjonelt eller innskrenket monarki, der monarkens makt og myndighet er begrenset og regulert av bestemmelsene i Grunnloven. Det samme gjelder i andre europeiske monarkier som Sverige, Danmark, Nederland og Storbritannia, siden det også her er slik at landets forfatning setter grenser for hvor stor makt kongen eller dronningen har. I disse landene har monarken i all hovedsak en seremoniell rolle, og blander seg bare helt unntaksvis inn i utformingen av politiske vedtak.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg