Fredrik Stang

Faktaboks

Fredrik Stang
Født
27. desember 1867, Christiania
Død
15. november 1941, Oslo

Fredrik Stang fotografert under utdelingen av Nobels fredspris 1938. Bilde fra Norsk biografisk leksikon

Fredrik Stang
Av /NTB Scanpix ※.

Artikkelstart

Fredrik Stang var en norsk jurist og politiker for Høyre.

Han ble høyesterettsadvokat i 1896. Han var professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo 1897–1933 og rektor 1921–27. Hans fagkrets omfattet obligasjonsrettens alminnelige og spesielle del.

Stang var i 1906–09 stortingsrepresentant for Oslo, i 1908–1911 formann i Høyres sentralstyre, og i 1912–13 justisminister i regjeringen Bratlie. Han var fra 1921 redaktør for Tidsskrift for Rettsvitenskap og fra 1922 formann i Stortingets Nobelkomité.

Stang tok initiativet til at de nordiske land skulle samles om det internasjonale vitenskapelige samarbeid som for en stor del var brutt gjennom første verdenskrig 1914–1918, og dette resulterte for Norges vedkommende i opprettelsen av Instituttet for sammenlignende kulturforskning i Oslo. Det trådte i virksomhet i 1924 med Stang som formann.

Verk

Stangs hovedverk er Innledning til formueretten (3. utgave 1935), som utmerker seg ved omfattende viten, stort vidsyn og en klar og fengslende fremstilling. Av hans øvrige juridiske arbeider kan nevnes Fra spredte retsfelter (2 bind, 1916–18) og Erstatningsansvar (1919). Etter hans død utkom Stattholdersak og unionsstrid 1856–62 (1943) og Erindringer fra min politiske tid (1946).

Han var sønn av statsminister Emil Stang.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg