Barack Obama taler
Sittende president Barack Obama taler under valgkampen i 2012.
Av .
Lisens: CC BY 2.0
Mitt Romney taler

Republikanernes presidentkandidat Mitt Romney taler under valgkampen.

Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

Presidentvalget i USA i 2012 ble avholdt tirsdag 6. november. En rekke delstater tillot i tillegg forhåndsstemmegivning fra oktober.

Den sittende presidenten, Barack Obama, ble gjenvalgt for en ny periode på fire år. Den republikanske motkandidaten, Mitt Romney, erkjente sitt nederlag og gratulerte Obama i en tale valgnatten, amerikansk tid.

Kandidatene

De to hovedkandidatene, Obama fra Det demokratiske partiet og Romney fra Det republikanske partiet, hadde følge av kandidater fra en rekke mindre partier. Ingen av disse hadde noen reell mulighet til å nå opp.

Obama ble som sittende president nominert av sitt parti uten reelle utfordrere. Demokratenes landsmøte, der han ble offisielt nominert, fant sted 4. til 6. september 2012 i Charlotte i North Carolina.

Romney, som også forsøkte å bli nominert i 2008, vant frem i sitt parti etter en hard valgkamp høsten 2011 og vinteren 2012. Han ble offisielt nominert til presidentvalget under republikanernes landsmøte i Tampa i Florida fra 27. til 30. august 2012. Den første dagen ble i praksis avlyst som en sikkerhetsforanstaltning, etter at en orkan ble varslet å skulle treffe Floridas vestkyst.

På landsmøtene ble også Joe Biden renominert som Obamas visepresidentkandidat, og Paul Ryan ble nominert til å stille sammen med Romney.

Valgkampen

Landsmøtene så i september ut til å ha slått heldigst ut for Obama, som sikret seg et forsprang på meningsmålingene. Etter dette var det de TV-sendte duellene mellom kandidatene som skapte størst bevegelse på meningsmålingene.

Romney kom klart best ut av den første av de tre TV-debattene, tidlig i oktober, og han rykket raskt nærmere Obama på meningsmålingene. Obama lyktes bedre i den andre og tredje TV-debatten, og han gjenopprettet noe av det forspranget han hadde hatt i september.

Det saklige innholdet i valgkampen ble preget av USAs vanskelige økonomiske situasjon, med stor arbeidsledighet, omfattende budsjettunderskudd og ettervirkninger av finanskrisen i 2008.

Republikanerne mente at problemene best kunne løses ved å senke skattene og kutte mer i offentlige utgifter enn det demokratene gikk inn for.

Romney mente at han med sin forretningserfaring var best skikket til å skape vekst i næringslivet. Obama ser fra ettertiden ut til å ha lyktes i å svekke dette argumentet i velgernes øyne, ikke minst gjennom en systematisk kampanje med angrepsreklamer på TV sommeren 2012.

Et væpnet angrep på USAs konsulat i den libyske byen Benghazi ble gjenstand for diskusjon mellom Obama og Romney, som mente presidenten gav sine fiender inntrykk av svakhet. Obamas tilhengere mente at Romney ved tidlig å ytre hard og bastant kritikk av presidenten viste at han manglet nødvendig ro og stødighet.

For Obama-kampanjen var kvinner en viktig målgruppe blant velgerne, og den la derfor vekt på å få frem det den mente var dramatiske forskjeller i kandidatenes syn på abort og kvinners adgang til prevensjon.

I alt brukte kandidatenes organisasjoner og deres støttespillere mer enn 2 milliarder dollar på valgkampen – 12 milliarder kroner etter kronekursen på samme tidspunkt.

Parallelt med presidentvalget foregikk valg til Kongressen, på guvernører og andre verv på delstatsnivå. Flere stater holdt folkeavstemninger om større og mindre spørsmål.

Resultater

Obama vant 332 valgmannsstemmer, mot Romneys 206. Det nødvendige tallet for å vinne er 270. Obama fikk flertall i de samme delstatene som i 2008, med unntak av Indiana og Nord-Carolina, som gikk til Romney.

I landet sett under ett fikk Obama om lag 65,5 millioner stemmer – eller 51 prosents oppslutning. Romney fikk rundt 61 millioner, som utgjorde i overkant av 47 prosent av stemmene.

Blant de andre kandidatene var Gary Johnson fra det liberalistiske Libertarian Party sterkest, med rundt 1 prosent av stemmene. De Grønnes kandidat Jill Stein fikk 0,36 prosent.

Valgdagsmålingene tydet på at republikanerne hovedsakelig fikk støtte av amerikanere med europeiske aner, mens demokratene hadde stor og voksende støtte fra minoritetsvelgere.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg