Primærvalg, amer.-eng. primaries, betegnelse på nominasjonsvalg i USA. I stedet for at partiene nominerer kandidater til ulike valg gjennom prosesser som bare partimedlemmer deltar i, som i de fleste demokratiske land, holdes det allmenne valg om hvem som skal representere partiene i det avgjørende valget, eller hvem som skal være delegater til det møtet som skal foreta den endelige kandidatnominasjon. Alle som registrerer seg som enten demokrater eller republikanere, kan delta i disse valgene. Ved mange valg i USA, bl.a. presidentvalget, er det derfor to valgkamper: én om å bli partienes kandidater og én om å bli valgt til de aktuelle verv.

Primærvalgene oppstod i USA på begynnelsen av 1900-tallet, bl.a. som en reaksjon mot partibossvirksomheten og den dermed omfattende korrupsjon, særlig i lokalpolitikken. De reflekterer også det forhold at de amerikanske partiene er svært løse grupperinger, uten tradisjonelle kontingentbetalende medlemmer. Bruken av primærvalg har tiltatt og har gjort valgkamper svært kostbare. Forut for presidentvalget i november holder de fleste delstater primærvalg store deler av vinteren, våren og forsommeren (i noen delstater skjer nominasjonen på andre måter). Ved primærvalgene velges utsendinger til partienes nasjonale konventer (conventions), som så endelig utpeker presidentkandidatene.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.