primærvalg

Presidentkandidat og senator Bernie Sanders og tidligere utenriksminister Hillary Clinton under en debatt mellom presidentkandidatene i Det demokratiske partiet ved University of New Hampshire i Durham, New Hampshire, 4. februar 2016.
Hillary Clinton og Bernie Sanders
Av /Reuters, Scanpix.
Republikanske presidentkandidater på scenen i nominasjonsdebatt 25. januar 2016 i Houston. Fra venstre: Ben Carson, senator Marco Rubio, Donald Trump, senator Ted Cruz og guvernør John Kasich.
Nominasjonsvalg
Av /SCANPIX.

Primærvalg er en betegnelse på nominasjonsvalg i USA.

Faktaboks

uttale:
primˈærvalg
også kjent som:

nominasjonsvalg, amerikansk engelsk: primaries

I slike avgjøres hvem de politiske partiene skal nominere som sine kandidater til ulike valg. Mest kjent i Norge er prosessen der Det republikanske og Det demokratiske partiet utpeker sine presidentkandidater.

Valgordning

Reglene for nominasjonsvalgene varierer mellom delstatene og de ulike partiene. Noen steder gis stemmerett til dem som er registrert som tilknyttet det aktuelle partiet, andre steder er valget åpent for alle. Velgerne avgjør da selv i stemmelokalet hvilket parti de vil bidra til å utpeke kandidater for.

Nominasjonsvalg er ofte indirekte, altså slik at velgerne stemmer på delegater til et årsmøte der kandidatene formelt velges. For presidentkandidatene er dette de store landsmøtene sommeren før presidentvalget. Det gjelder da å samle flest delegater til den avgjørende avstemningen.

Reglene for fordeling av delegater varierer mellom partiene og delstatene. Antallet hver delstat får sende til landsmøtet, kan avhenge av folketall og av partiets tidligere støtte i delstaten. Noen delstater fordeler delegatene slik at mengden gjenspeiler stemmetallet (forholdstallsvalg), mens andre gir alle til vinneren (flertallsvalg).

Ikke alle delstater avholder nominasjonsvalg. I disse skjer avstemningene i egne partimøter (caucus), de fleste steder ved fysisk oppmøte. Særlig kjent er Iowas partimøter, som kommer først i nominasjonskampen før presidentvalg. New Hampshire, som følger etter, er tradisjonelt den første staten med nominasjonsvalg.

Historie

Primærvalgene oppstod i USA tidlig på 1900-tallet, blant annet som en reaksjon mot at partiledelsen, ikke minst i lokalpolitikken, avgjorde hvem som fikk stille. Kravet om større folkelig deltakelse må sees som del av den samme tidens bredere oppgjør med korrupsjon i næringsliv og politikk. I 1970-årene fulgte en ny periode med utvidelse av primærvalgordningen, også da i et demokratiseringsperspektiv.

Den relativt åpne prosessen reflekterer de amerikanske partienes løse sammensetning. De er ikke enhetlige organisasjoner med et sentralt register over kontingentbetalende medlemmer. Det betyr at valgkampen skjer i den brede offentligheten, med de krav det stiller til kandidatene. De må selv bygge en valgkamp-organisasjon og finansiere reklame, stab, folkemøter, reiser og materiell. Behovet for pengeinnsamling er derfor en viktig følge av praksisen med nominasjonsvalg.

Kandidatene som forsøker å bli nominert av sitt parti til føderale valg, må registrere seg hos den føderale valgkommisjonen (FEC) og rapportere dit om pengeinnsamling og utgifter.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg