Faktaboks

Skjerka kraftverk
Etymologi
Skjerka er avledet av skark, ‘larm’
Skjerka kraftverk i Åseral kommune, Vest-Agder. Dette er den gamle stasjonen fra 1930.
.
Lisens: CC BY SA 3.0
Portalen inn til den nyere Skjerka kraftverk i Åseral kommune, Vest-Agder. Stasjonen bygd i fjell i 1997.
.
Lisens: CC BY SA 3.0

Skjerka kraftverk er et vannkraftverk i Åseral kommune, Agder. Kraftverket, som ligger i Mandalsvassdraget, har status som kulturminne i norsk kraftproduksjon.

Det «nye» Skjerka kraftverk ble satt i drift i 1997. Stasjonen utnytter en fallhøyde på 346 meter fra Øvre Skjerkevatn (672–592 meter over havet). Hovedmagasin er Nåvatn (628–592 meter over havet), som er demmet opp sammen med Åstølvatnet og Svartevatnet.

Stasjonen fra 1997 erstattet den eldre stasjonen fra 1932 (81 MW, 492 GWh), som utnyttet de samme vannressursene. Denne var bestykket med tre peltonturbiner, hver på 9 MW og tre francisturbiner, hver på 18 MW. Den eldre stasjonen kjøres fortsatt i perioder med særlig stor vanntilgang.

Den økte produksjonen i den nyere stasjonen skyldes reduksjon av falltapet i tunneler og tilløpsrør, samt at turbinen i den nye utnytter seks meter større fallhøyde. I slutten av 2018 ble det installert ytterligere en turbin, slik at bestykningen nå utgjør to francisturbiner, noe som omtrent doblet effektkapasiteten til 200 MW og økte den årlige produksjonen til 791 GWh.

Skjerka kraftverk eies av Agder Energi produksjon AS, som er et datterselskap av Agder Energi AS.

Kulturminne

Skjerka kraftverk er ett av 27 kraftverk som i 2006 ble vurdert av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) som spesielt verdifulle kulturminner fra norsk kraftproduksjon.

Flere forhold gjorde at kraftverket kom med på denne listen. Noe av begrunnelsen er at kraftverket viser kontinuiteten i utbyggingen, med gammel kraftstasjon i dagen og ny i fjellhall, dessuten med de opprinnelige aggregatene, samt at to turbintyper befinner seg i samme stasjon og utnytter det samme fallet. Francisturbin utviklet for så stor fallhøyde var noe nytt på den tiden, og denne ble regnet som et pionerarbeid av produsenten, som var Kværner. Reguleringene er omfattende og preget av mange demninger, både enbuedam og flerbuedammer.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg