født i Stavanger, norsk komponist. Elev av Catharinus Elling, studier ved Musikkonservatoriet i Oslo og musikkhøyskolen i Berlin. 1927–36 var han inspektør ved Norsk musikksamling, Universitetsbiblioteket, og samtidig lærer i musikkteori. Han fikk 1935 kunstnerlønn.
I sine tidligste verker er Valen tydelig påvirket av tyske senromantikere, men med sin klavertrio (1924) har han fjernet seg fra den tersoppbygde harmonikk og gått over til en atonal polyfoni der stemmene møtes i «dissonanser». Selv om Valen ble vår ledende atonalist, forble han hele livet forankret i en klassisk-romantisk tradisjon, og han ble aldri noen tolvtone-komponist.
Som radikaler møtte Valen motstand fra konservative kritikere, men han var høyt respektert blant musikere og opplevde flere suksesser. Internasjonal anerkjennelse opplevde han først i sine siste leveår, bl.a. etter oppførelsen av orkesterstykket Sonetto di Michelangelo ved ISCM-musikkfesten i København 1947 og fiolinkonserten i Amsterdam 1948.
Et Valen-selskap ble dannet i Oslo 1949 og den britiske pianisten Alexander Helmann (1912–54) tok initiativet til dannelsen av The Valen Society i London 1952.
Hovedverker
Orkesterverker
|
Opus |
År |
| Symfonier: |
|
|
| nr. 1 |
30 |
1937–39 |
| nr. 2 |
40 |
1941–44 |
| nr. 3 |
41 |
1944–46 |
| nr. 4 |
43 |
1947–49 |
| Sonetto di Michelangelo |
17 nr. 1 |
1931–32 |
| Cantico di Ringraziamento |
17 nr. 2 |
1932–33 |
| Nenia |
18 nr. 1 |
1932–33 |
| An die Hoffnung |
18 nr. 2 |
1933 |
| Le Cimetière Marin (Kirkegården ved havet) |
20 |
1933–34 |
| La Isla de las Calmas |
21 |
1934 |
| Ode til ensomheten |
35 |
1939 |
| Konsert for fiolin og orkester |
37 |
1940 |
| Konsert for klaver og orkester |
44 |
1949–50 |
Kammermusikk
| Sonate for fiolin og klaver |
3 |
1912–19 |
| Trio for fiolin, cello og klaver |
5 |
1917–24 |
| Strykekvartett nr. 1 |
10 |
1928–29 |
| Strykekvartett nr. 2 |
13 |
1930–31 |
| Serenade for blåsekvintett |
42 |
1946–47 |
Klaververker
| Sonater: |
|
|
| nr. 1 |
2 |
1912 |
| nr. 2 |
38 |
1940–41 |
| Legende |
1 |
1907–08 |
| Fire klaverstykker |
22 |
1934–35 |
| Variasjoner |
23 |
1935–36 |
| Preludium og fuge |
28 |
1937 |
| Intermezzo |
36 |
1939–40 |
Orgelverker
| Preludium og fuge |
33 |
1939 |
| Pastorale |
34 |
1939 |
Vokalverker
| Salme 121 for sopran, kor og orkester |
|
1911 |
| Ave Maria for sopran og orkester |
4 |
1914–21 |
| To motetter for damekor |
14 |
1931 |
| To motetter for mannskor |
15 |
1931 |
| To motetter for blandet kor |
16 |
1931–32 |
Videre lesning
