Marius-genser av /NTB Scanpix. Gjengitt med tillatelse

mariusmønster

Den originale strikkeoppskriften til Marius-genseren, designet av Unn Søiland Dale og utgitt av Sandnes Garn i 1954. Modellen er Marius Eriksen, hovedrolleinnehaver i filmen Troll i ord, som var med på å gjøre genseren kjent.

Faksimile av originaloppskriften fra 1954 av /Marius of Norway. Gjengitt med tillatelse

Mariusmønsteret har vært det mest populære gensermønsteret i Norge siden det ble solgt som håndstrikkoppskrift til Sandnes Uldvarefabrik i 1953, av designeren Unn Søiland. Bordene er hentet fra setesdalskofta, men satt sammen i en ny rekkefølge med et markant uttrykk, først i sort, rødt og hvitt, og så i fargene til det norske flagget. Mønsteret har siden 1953 blitt strikket i uendelig mange variasjoner og farger. Den vanligste fargekombinasjonen er marineblått, hvitt og rødt.

Faktaboks

Også kjent som

mariusgenser

Rettighetene til salg av strikkeoppskrifter med mariusmønster eies av Sandnes Garn A/S og har vært deres største salgssuksess gjennom 65 år. Alle produksjonsrettighetene med bruk av mønsteret eies av MARIUS of Norway AS. I 2009 fikk Rauma Ullvarefabrikk tillatelse til fabrikkproduksjon av mariusgensere. I dag brukes mønsteret i en rekke ulike farger, som trykket mønster på både tekstiler og på andre varer i lisensproduksjon.

Historie

Marismønsteret har vært svært populært, ikke bare på håndstrikkede plagg, men også på maskinelt fremstilte plagg, paraplyer, mobiletuier, termoser og mye annet. Bildet viser Gunhild og Petter Stordalen iført mariusmønstrede klær på en fest i 2015: dressjakke, kjole og sokker.
Mariusmønstrede klær av /NTB Scanpix. Gjengitt med tillatelse
Hovedrolleinnehaverne i filmen Troll i ord, iført Unn Søiland Dales design. Jytte Ibsen har på seg Eskimo, mens Marius Eriksen har på seg Marius. Filmen førte til en voldsom interesse for håndstrikkede gensere.
Unn Søiland Dales design av . Gjengitt med tillatelse

På 1930- og 1940-tallet ble stadig mer av garderoben strikket og ikke minst ble plagget genser populært. Det ble strikket mange gensere inspirert av folkelig tofarget strikk, slik det hadde utviklet seg i bygder som Setesdal, Fana og Selbu og gjort kjent gjennom Annichen Sibbern Bøhns bok Norske strikkemønstre (1929). En av mange som hadde vokst opp med å strikke slike mønstre var Unn Søiland (1926–2002). Mange av hennes design er forenklinger og moderniseringer av disse mønstrene, og mariusmønsteret er ett av dem.

Da mariusmønsteret ble solgt til Sandnes Uldvarefabrik i 1953, fikk designeren Unn Søiland 100 kroner for oppskriften, mens modellen Marius Eriksen fikk 500 kroner for at bildet av ham ble brukt på oppskriftens forside, og for at mønsteret fikk bære hans navn. Designeren beholdt retten til å selge ferdig strikkede plagg og andre produkter basert på sine design. Hun var Norges største private organisator av håndstrikk og solgte håndstrikkede gensere til sportsforretninger både nasjonalt og internasjonalt.

Bildet av Marius Eriksen ikledd mariusgenseren var hentet fra filmen «Troll i ord» (1954) hvor Unn Søiland hadde strikket alle gensermodellene til skuespillerne. De mannlige hovedrolleinnehaverne Henki Kolstad og Marius Eriksen bar begge mariusgenseren, og de kvinnelige hovedrolleinnehaverne Inger Marie Andersen og danske Jytte Ibsen var iført Unn Søilands andre mønstrede gensere som Eskimo og Geilo. Skuespillerne skiftet gensere i hver scene. «Troll i ord» skapte stor interesse for strikking i Norge. Unge og gamle ville strikke genserne fra filmen. Mariusgenseren ble best kjent i flaggfargene rødt, hvitt og blått og etterspørselen etter garn og mønster var enorm.

Kontroverser om mønsterets opprinnelse

Faksimile av Dalegarns Cortina som ble utgitt i 1956 og designet av Bitten Eriksen.
Cortina av . Gjengitt med tillatelse

Birgit «Bitten» Eriksen (1900–1996), var også designer av strikkemønster. Hun var mor til Marius og Stein Eriksen, og gift med Marius Eriksen senior. Eriksen hadde en kjent sportsforretning i Oslo. Forretningen forhandlet gensere fra blant annet Lillunn Sport. I flere avisintervjuer 30 år etter utgivelsen av mønsteret, hevdet Bitten Eriksen at hun var den egentlige designer av mariusmønsteret. Hun fortalte at hun hadde designet og strikket varianter av dette mønsteret før 1934. Foto av familiemedlemmer iført hennes genser ble lagt frem som bevis. Genserne på bildene er ikke like mariusmønsteret til Unn Søiland, men de ligner. Det samme gjør mange andre mønstre inspirert av setesdalskofter. Det er ikke mulig å bevise at Unn Søiland kopierte Bitten Eriksen basert på disse bildene. Avisene måtte i ettertid dementere sine påstander.

Strikkeoppskrifter inspirert av setesdalsmønstrene, designet av Unn Søiland;

  • 1952: «Slalåm», utgitt av Sandnes Uldvarefabrik. Denne ble designet av Unn Søiland til OL i Oslo i 1952, og var en forløper for hennes mariusmønster; både fordi den var den første uten lus, og i flaggfargene rødt, hvitt og blått.
  • 1954: «Mariusgenser» utgitt av Sandnes Garn, lansert i filmen «Troll i ord». Designet av Unn Søiland i 1953.
  • 1955: «Marius 2», utgitt av Sandnes Garn i 1955, designet av Unn Søiland for den norske skitroppen til VM i Oslo i 1954, også solgt til Sandnes Garn året etter som håndstrikkoppskrift.

Strikkeoppskrifter inspirert av setesdalsbordene, designet av Bitten Eriksen:

  • 1956: «Cortina, damemodell» til OL i Cortina, utgitt av Dalegarn som håndstrikkeoppskrift.
  • 1956: «Cortina, herremodell» til OL i Cortina, utgitt av Dalegarn som håndstrikkeoppskrift. Oppskriften ble lansert med Marius Eriksen som modell for genseren på håndstrikkoppskriften.
  • 1958/1960: «Cortina II» lansert som oppskrift for Dalegarn, men trukket tilbake. «Cortina II» ble senere solgt som ferdig håndstrikk fra Bitten Eriksen i familiens egne sportsbutikker i Norge og i USA med navnet «Marius Sweater».

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg