nålebinding

Nålebinding er mest brukt til mindre plagg, som luer, votter, sokker og små vesker. Bildet viser ulike småplagg som er nålebundet.
Av /Anno Norsk skogmuseum.
Lisens: CC BY NC ND 2.0
Nålebinding utføres ved hjelp av garn og en nål. Det finnes et stort utvalg ulike masker å velge i.
Av /Anno Norsk skogmuseum.
Lisens: CC BY NC ND 2.0

Nålebinding er en teknikk for å fremstille tekstiler av tråd, ved hjelp av en nål. Det syes løkker i hverandre med ulike sting. Nålebindingen kan utføres med over hundre ulike typer sting. Teknikken er meget gammel og har vært brukt både i og utenfor Europa.

Nålebinding utføres i dag i miljøer med interesse for vikingtidens tekstiler. De fleste som nålebinder vil oppleve teknikken som langsommere enn hekling og strikking.

Teknikk

Løkkene syes i løkken under hverandre i samme rad. På denne måten dannes et sammenhengende stoff. Nålebindingen kan utføres på mange måter. Den karakteriseres ved sin fleksibilitet og styrke. I motsetning til strikking og andre teknikker med løkker, kan den ikke rakne. Nålen kan være enkel og grov, laget i tre og bein.

Historie

De eldste eksempler på nålebundne arbeider i Norden er fra vikingtiden. Enkelte av stingene som brukes i nålebinding gjør at det ferdige arbeidet lett forveksles med strikkede tekstiler. Dette har bidratt til at det er mye uklarheter rundt både strikkingens og nålebindingens eldre historie.

I Norge ble nålebinding brukt til fremstilling av strømper, votter og luer. Dette var også de plaggene som strikketeknikken fort overtok. En del bevarte plagg viser kombinasjoner av de to teknikkene, for eksempel i form av sokker med nålebundet fot og strikket skaft.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg