Annichen Sibbern Bøhn var en norsk designer og forfatter. Hun ga i 1929 ut boken Norske strikkemønster basert innsamling av mønstre. Hun var den første til å kalle strikkemønstre for norske og påpeke deres kulturhistoriske og estetiske verdi. Annichen Sibbern Bøhn designet også selv mønster for håndstrikk og maskin, viktist av dem er Eskimo. Hennes arbeid har satt varige spor i norsk og internasjonal bekledning og har gjort norske strikkemønstre kjent både i Norge og utlandet.

Annichen Sibbern ble født i Kristiania i 1905 inn i en familie der interessen for norsk folkekunst og selvstendighet var sterk. Hun utdannet seg ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole i 1923-26. I 1928 jobbet hun på Husflidens tegnekontor sammen med sin kusine Else Poulsson. Hun arbeidet også på Norsk Folkemuseum. I 1931 giftet hun seg med høyesterettsadvokat Ole Bøhn og tok navnet Annichen Sibbern Bøhn. De fikk tre barn.

Sibbern Bøhn var en viljesterk og modig dame. Som barn av sin tid, var hun ikke bare interessert i det norske, men også natur, sport og friluftsliv. Hun hoppet i Husebybakkken som 15-åring, og ga tidlig ut boken som skulle få store konsekvenser for strikking i Norge. Både hun og ektemannen tok del i illegalt arbeid og andre verdenskrig arbeidet hun for å bedre flyktningers situasjon. Hun skrev avisartikler, holdt kurs og hadde strikkekurs i radioens «husmortime» med bilder av plaggene i Programbladet. Hennes ambisiøse mål var å slå et slag for norsk strikk, samtidig som det skulle skapes samarbeid mellom kunst, husflid og industri. Hun døde i 1978.

Annichen Sibbern var 24 år i 1929, da hun ga ut boken de fleste forbinder med hennes navn: Norske stikkemønstre. Den kom senere i mange utgaver og ble også oversatt til engelsk. I innledningen til den første utgaven, skriver hun at hun har satt seg «som opgave å samle og bearbeide en del av de, efter min mening, vakreste og for de forskjellige bygdelag mest typiske mønstre». Hennes døtre siterte henne slik i tidsskriftet Kulturarven: «Jeg begynte å avbilde på egen hånd og samlet inn på museer de opprinnelige, gamle mønster fra forskjellige bygder i Norge, 70 stykker, det ble en bok». Sibbern Bøhn reiste i Selbu, Hallingdal, Telemark og på Jæren, og studerte samlingen til Norsk Folkemuseum og andre museer.

I samtidige avisartikler ble boken omtalt som «Ei herleg bok i rett tid», «morsom og instruktiv». I ettertid ser man at den bidro med noe helt nytt. Den koblet sted og strikkemønster slik ingen tidligere hadde gjort. Det fantes bøker med mønster som kan minne om de Annichen presenterte, men de ble ikke presentert som norske eller som karakteristiske for en bestemt bygd eller for norsk stil og fargesans. Hun la selv stor vekt på det historiske og folkelige ved oppskriftene.

Denne måten å forstå strikking på i Norge har senere vokst seg sterk, men Norge hadde verken lengre eller sterkere strikketradisjoner enn mange andre land da hun skrev dette. Plaggene Sibbern Bøhn samlet mønstre fra var lokale varianter av importerte plagg og mønstre, strikket i Norge i andre halvdel av 1800-tallet. Hennes ønske om at mønstrene skulle bli kjent i de «tusen hjem» ble til virkelighet. I tillegg til å samle tradisjon, bidro hun til å skape den. Gjennom strikkeboken bidro hun til å gi strikketeknikken en ny status som gammel og norsk, og mønstrene som stedegne og uttrykk for nasjonal farge- og mønstersans.

I presentasjon av mønster og oppskrifter oppfordrer Sibbern Bøhn leseren til å ta mønstrene i bruk på sin egen måte. Det har både håndstrikkere i Norge og utlandet gjort. Mønstrene har blitt bearbeidet videre til nye strikkemønstre for både hånd- og maskinstrikk. Den viktigste videreføreren av hennes tradisjon er uten tvil Unn Søiland Dale.

Også Eskimo-genseren som hun laget i 1930 ble en stor suksess. Det runde mønsteret er konsentrert rundt halsen og er inspirert av inuitenes tradisjonelle perlesmykker. Hun hentet inspirasjon til genseren fra den dansk-norske spillefilmen Eskimo fra samme år. Genseren ble første gang vist i ukebladet Urd, der flere av Sibbern Bøhns mønstre ble trykt, og der hun også svarte på håndarbeidsspørsmål fra leserne. Genseren ble senere trykt i strikkebøkene hennes. Genseren fantes ikke bare for håndstrikk, men ble også maskinelt strikket av P. Christensens Trikotasjefabrikk i Drammen. Genseren ble utstilt av Foreningen Brukskunst i 1930 og på Prydkunst-utstillingen hos Kunstnerforbundet samme år.

Både boken og mønsteret var et ledd i en kampanje for å få til endring. Dette kommer frem i et intervju med henne og kunstneren Frøydis Haavardsholm i Tidens tegn i 1930. Her forteller de to at de ville «sette en aksjon i gang» for å få til et «samvirke av kunst, husflid og industri». De to var enige om at «hvor sørgelig det var å se hvor stygge ting koner og piker satt og strikket og hvor lite alt deres flid gav av seg i penge». De var opptatt av både estetikk og økonomi. De ønsket å bidra med vakre mønster for både husflid og industriprodukter. I et etterlatt notat som er i familiens eie, beskriver hun selv ønsket om å oppdra folket til god smak slik: «Her er det et stort arbeidsfelt ligger åpent, vi må arbeide inn gode mønstre og farver for maskin også – så smagen ikke forfaller, men opdrages litt efter litt». Hennes ideer om vakker brukskunst, og samarbeid mellom kunst og industri basert på norske tradisjoner og vakre farger, var helt i tråd med strømninger i tiden. I andre materialer og teknikker som tre og billedvev var disse tankene allerede godt etablert gjennom foreningen Brukskunst i Norge og ikke minst Bauhaus-skolen internasjonalt.

Annichen Sibbern Bøhns strikkebøker kom i flere opplag og Norske strikkemønstre ble også oversatt til engelsk i både opprinnelig og utvidet form. Bøkene ble utgitt av forlaget Grøndahl & Søn.

  • Norske strikkemønstre (udatert, 1929, 1933, 1942, 1947, oversatt til engelsk: 1952, 1965, 1966, 1975, 2019)
  • Nye strikkeoppskrifter (udatert, 1943)
  • Strikkemønstre (1930,1932)
  • Strikkeoppskrifter (1931)
  • Småtøi: alt til våre barn i strikning og søm: alder 0 – 3 år. Skrevet sammen med Ingrid Fleischer, illustrert av Annichen Sibbern Bøhn.
  • Gammelt nytt (1941)
  • Knit your own Norwegian Sweaters: Complete instructions for 50 authentic sweaters, hats, mittens, gloves, caps, etc. utgitt av Dale Yarns Company (1974)
  • Astrid Oxaal, "Et norsk strikkemønster fra Grønland", Kunst og kultur, 2003/ 3, s. 158-171.
  • Klepp, Ingun Grimstad og Tone Skårdal Tobiasson 2018 Norsk strikkehistorie. Haugesund: Vormedal.
  • Kringstad, Sidsel Bøhn og Annichen Bøhn Kassel. 2009. mangler tittel Kulturarven 47 s.47-48)
  • Schreiner, Johanna. 1910. Strikkemønstre fra oldemors tid. Kristiania: Cappelen.
  • Klepp, Ingun Grimstad og Tone Skårdal Tobiasson 2019: Annichen Sibbern Bøhn: Gjorde strikkingen norsk.
  • Wenche Roald og Annichen Sibbern Bøhn. 2019. Inspirerende norske strikkemønstre. Font forlag.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.