Mellomspett, Dendrocopos medius, art i spettefamilien. Med lengde på ca. 22 cm og vekt rundt 70 gram, er den ubetydelig mindre enn flaggspett som den ligner. Den kjennes på lyserød isse uten svarte kanter, kort nebb og avrundet, lyst hode. Undersiden er lyst rosa med svarte striper på kroppssidene. Kjønnene er svært like; begge har rød isse, men hunnen er litt mattere rød og det røde når ikke så langt bak i nakken.  Arten er fordelt på 4 underarter. 

Mellomspetten finnes i edelløvskog over det meste av Midt- og Øst-Europa. Den krever rik forekomst av gamle løvtrær, spesielt eik, men utnytter også andre løvtrær med grov bark og rik forekomst av døde og døende greiner.

Arten finnes ikke i Norge. I Danmark hekket den siste gang i 1959, i Sverige i 1982.

Kikk-lydene er ganske svake, og kan minne om dvergspettens. Mer vanlig er en serie med raske kikk kykk-kykk-kykk-kykk. Mellomspetten trommer ikke for å markere territorium som andre spetter.

Reirhullet hakkes ut i svært morkne trær. Kullstørrelsen er oftest 5–6 egg som ruges av begge kjønn i 11–14 døgn. Ungene forlater reiret etter 20–26 døgn og holder sammen med foreldrene ennå nær to uker. 

Mellomspetten lever av insekter og andre smådyr. Sammenlignet med andre spetter har den et spinkelt nebb, som den bare unntaksvis hakker med. Nebbet brukes som pinsett når den plukker ut smådyr fra barksprekker og morken ved. Ulikt andre spetter, sitter den ofte på tvers av greiner.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.