mellomspett

Mellomspetten har en lengde på mellom 20 og 22 centimeter og vekt på 50–85 gram, og er ubetydelig mindre enn flaggspett som den ligner. Det eldste noterte individet var 9,3 år. Den kjennes på lyserød isse uten svarte kanter, kort nebb og avrundet, lyst hode. Undersiden er lyst rosa med svarte striper på kroppssidene.

Kjønnene er svært like; begge har rød isse, men hunnen er litt mattere rød og det røde når ikke så langt bak i nakken. Arten er fordelt på fire underarter.

Mellomspetten finnes i edelløvskog over det meste av Midt- og Øst-Europa. Den krever rik forekomst av gamle løvtrær, spesielt eik, men utnytter også andre løvtrær med grov bark og rik forekomst av døde og døende greiner. Bestanden er estimert til å være mellom 62 000-78 440 par. Arten er kategorisert som livskraftig på den internasjonale rødlista.

Arten er påvist en gang i Norge, men ikke hekkende. I Danmark hekket den siste gang i 1959, i Sverige i 1982. Mellomspetten er en standfugl.

Kikk-lydene er ganske svake, og kan minne om dvergspettens. Mer vanlig er en serie med raske kikk kykk-kykk-kykk-kykk. Mellomspetten trommer sjeldent for å markere territorium som andre spetter.

Reirhullet hakkes ut i svært morkne trær av begge kjønnene. Dette tar mellom 8 og 20 dager, og reiret er vanligvis 5–10 meter over bakken. Egglegging starter i midten av april til starten av mai. Kullstørrelsen er oftest 5–6 egg som ruges av begge kjønn i 11–14 døgn. Ungene forlater reiret etter 20–26 døgn og holder sammen med foreldrene ennå nær to uker.

Mellomspetten lever av insekter og andre smådyr. Sammenlignet med andre spetter har den et spinkelt nebb, som den bare unntaksvis hakker med. Nebbet brukes som pinsett når den plukker ut smådyr fra barksprekker og morken ved. Ulikt andre spetter, sitter den ofte på tvers av greiner.

• fugler
• spetter

• BirdID: Faktaside om mellomspett