Spurveugle i Skåne, Sverige av /iStock. Gjengitt med tillatelse

spurveugle

Spurveugle av . CC BY NC SA 3.0

Spurveugle er en fugleart. Den er Norges minste ugle, litt mindre enn en stær.

Faktaboks

Også kjent som
Glaucidium passerinum

Beskrivelse

Spurveugler blir 15-19 cm lange og veier 50–80 gram. Hodet og ryggsida er brune med små hvite prikker. Undersida er lys med brune lengdestriper. Ansiktet er tett besatt med konsentriske mørke ringer. Sammenlignet med den noe større perleugla er hodet lite i forhold til kroppsstørrelsen. Den sitter gjerne og vipper med stjerten.

Utbredelse

Spurveugla er utbredt i et belte tvers over Eurasia. I Europa hekker den i Fennoskandia og lenger sør i høyereliggende barskogområder.

I Norge er den mest tallrik på Østlandet og i Trøndelag, men påtreffes også spredt i Nord-Norge.

Spurveugla foretrekker blandingsskog, men synes å være rimelig fleksibel i valg av leveområde. Den påtreffes gjerne i lavereliggende kulturlandskap, men også i høyereliggende barskog med innslag av løvtrær.

Levevis

Spurveugle med bytte – en kjøttmeis.
Spurveugle av /iStock. Gjengitt med tillatelse

Spurveugla er hovedsakelig dagaktiv, men jakter også i skumring og i grålysningen. Den benytter seg av såkalt posteringsjakt. Byttet lokaliseres først og fremst ved hjelp av synet. Spurveugla blir ofte observert midt på dagen når den sitter i toppen på mindre grantrær og speider etter byttedyr.

Den tilhører generalistene blant uglene. I tillegg til smågnagere og spissmus tar spurveugla en god del fugl Det er derfor ikke like store variasjoner i antall spurveugler mellom år, som det er hos flere av de andre ugleartene. Selv om ulike arter småfugler dominerer er det velkjent at spurveugla også tar trost og andre fuglearter som er like stor eller til og med større enn den selv. Ingen andre ugler tar så store byttedyr i forhold til egen kroppsstørrelse som spurveugla.

Et særtrekk hos spurveuglene er at dersom mattilgangen er god hamstrer de store mengder mat, også utenom hekkesesongen. Til dette formålet brukes hakkespetthull eller fuglekasser og det kan ligge flere titalls smågnagere eller småfugler i slike lagre.

Formering

Når hekkesesongen innledes på seinvinteren synger spurveuglene mest aktivt i skumringen. Dette i motsetning til mange av de andre uglene som venter til det blir mørkt. Sangen er karakteristisk og består av en serie med myke fløytetoner og minner mye om lyden til dompap. Det er fullt mulig å etterligne sangen til spurveugla og i mange tilfeller vil den da komme for å ta inntrengeren i nærmere øyesyn.

Reiret plasseres i et gammelt spettehull, mest vanlig flaggspett eller tretåspett. Spurveugla hekker av og til også i rugekasser. Egglegging starter vanligvis noe senere enn hos andre ugler, omkring midten av april. Kullstørrelsen er vanligvis 5-8 egg som ruges i 28-30 døgn. Ungene blir i reiret i 4-5 uker til de er flygedyktige.

Vandringer

Spurveugla er relativt stasjonær og er hos oss gjennom hele året. Det ser ut til at spurveuglene trekker nærmere bebyggelse i vinterhalvåret og på den måten sørger for enklere tilgang på småfugler.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg