Småsalamander er et amfibium i familien ekte salamandere. Den er en av to arter av salamandere som finnes i Norge. Den andre er storsalamander.
Småsalamanderen er 7–10 centimeter lang, brun–grå med mørke flekker og oransjegul flekket buk. Hunnens bukflekker er mindre enn hos hannen. Flekkmønsteret på buken holder seg konstant gjennom det voksne livet til begge våre salamandere og kan benyttes til å gjenkjenne individer. Huden er glatt og mangler storsalamanderens giftige hudsekreter. Om våren har hannen stor ubrutt rygg- og halekam og sterke farger. Hunnen mangler kam, og den tilbakedannes også hos hannen etter paringstiden. Halen er bred og sammenpresset fra siden, og lemmene er korte. Foruten små tenner på kjevene har salamanderne to rader av tenner på ganen.
Arten har to atskilte utbredelsesområder i Norge: På Østlandet fra svenskegrensa i Østfold, rundt Oslofjorden og langs sørlandskysten til Stavanger, dessuten følger den dalførene nordover til Fron, Ytre Rendal og Tynset. Det andre området finnes i Midt-Norge fra Nordmøre og nordover på østsiden av Trondheimsfjorden, med spredte forekomster nordover til Vefsn. Den er knyttet til lavlandet, men er i Telemark funnet opp til over 700 meter over havet.
Småsalamanderen lever det meste av livet på land, hvor den også overvintrer. Om vinteren oppholder den seg på frostfrie steder i steinur, stubber, smågnagerganger, under trerøtter og andre hulrom i bakken. Vinterdvalen varer i seks til sju måneder, og ofte ligger mange individer sammen. I april–mai oppsøker den yngleplassen, som kan være mange ulike typer vannforekomster. Den kan yngle i alt fra grøfter som ikke tørker ut, til vegetasjonsrike bukter av større innsjøer, i myr, skog eller kulturlandskap.
Aktivitetsområdet på land er normalt begrenset til noen få hundre meter rundt yngledammen. Voksne dyr forlater vannet tidlig på sommeren og holder seg bortgjemt på land, hvor de stort sett er aktive i tussmørket og når skogbunnen er våt. Den finnes gjerne under steiner og stokker på bakken. Den svømmer hurtig, men beveger seg svært langsomt på land.
Småsalamanderen er et rovdyr både som voksen og larve. De voksne lever av insekter, edderkopper, marker og annet småkryp på skogbunnen, mens de i vann lever av insektlarver og små krepsdyr. Larvene lever av små insekter og krepsdyr.
Kurtisen foregår i mai–juni, og hver hunn legger 100–700 egg (avhengig av alder og størrelse). Salamanderne har en komplisert paringslek som ender med at hannen avsetter en spermatofor (sædpakke) på underlaget. Hunnen tar denne opp i sin kloakkåpning og lagrer den i et spesielt rom (spermatheca). Fra denne befrukter hun eggene, som legges enkeltvis og klebes til undervannsvegetasjon.
Larvene kjennes på at de har buskete utvendige gjeller. De får først forlemmer, deretter baklemmer og vokser til de blir 3–4 centimeter før de metamorfoserer i juli-september. Larvene lever mer skjult og er mer knyttet til bunnen enn larvene til storsalamander, og derfor kan de til en viss grad sameksistere med fisk.
Salamandere har flere steder fått ødelagt sine livsmiljøer på grunn av drenering, utfylling av dammer, forurensing og utsetting av fisk. Lokalt kan småsalamander være truet og i fare for utryddelse.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.