moldvarpsalamandere

Reproduksjon skjer tidlig om våren og omfatter en komplisert kurtise som ender med at hannen plasserer en spermatofor på bunnen av en dam eller sakteflytende elv. Hunnen plukker opp denne i sin kloakkåpning og foretar indre befruktning. Ofte kan det være konkurranse mellom hannene og da hender det at den ene avsetter sin spermatofor på toppen av spermatoforen til en annen. Når hunnen plukker den opp, tar hun normalt den øverste spermatoforen. Eggene legges i små sylindriske klumper som festes til kvister og planter under vannflaten. Hos jeffersonsalamander A. jeffersonianum inneholder hver eggklump i gjennomsnitt 16 egg, og hver hunn kan legge over 200 egg i en sesong. Eggene klekkes etter cirka 30–45 dager. Nyklekte larver er tolv millimeter lange. Forbeina foreligger som knopper ved klekkingen, mens bakbeina ennå ikke er utviklet. Larvene har en sammenhengende rygg- og halefinne, og de har tre par ytre gjeller. Etter 2–4 måneder metamorfoserer larvene og går på land, vanligvis i juli–september. Flekksalamanderen A. maculatum er kjent for store massevandringer til yngleplassen og en eksplosiv egglegging som kan være unnagjort på 2–3 dager. Marmorertsalamanderen A. opacum skiller seg fra de andre artene ved å legge egg om høsten. Den plasserer eggene på land i vannkanten eller på bunnen av uttørkede dammer. Hunnen kveiler seg rundt og beskytter eggene. Larvene klekkes når eggleggingsstedet oversvømmes, og larvene tar seg ut i vannet. Larvene til denne arten overvintrer i dammen og neste vår når andre salamanderarter yngler i dammen har disse larvene et stort forsprang og er dominerende predatorer som spiser larver av jeffersonsalamander og flekksalamander.

Familien inneholder mange pedomorfe arter, det vil si at de blir kjønnsmodne uten å metamorfosere, mens de ennå ser ut som larver. Av de 32 artene i familien har 18 arter normal metamorfose og landlevende voksne. Fire arter er rent pedomorfe mens ti arter kan vise en blanding av begge strategier. Den meksikanske axolotlen A. mexicanum er et eksempel på en av de rent pedomorfe artene. Pedomorfisme synes særlig å opptre i dammer som ikke tørker ut og der det mangler rovfisk samtidig som omgivelsene rundt dammen er tørre og ugjestmilde. Det er imidlertid et faktum at normale og pedomorfe former av enkelte arter kan forekomme sammen i samme dam. Pedomorfisme synes å være vanligere i Mexico enn lenger nord. Østtigersalamanderen for eksempel, er typisk pedomorf i Mexico, men gjennomgår vanligvis metamorfose og lever på land i USA. Ved metamorfosen blir hud, hale og lemmer tykkere, øynene får øyelokk, og lungene utvikles fullstendig.

I nordøstlige deler av USA finnes store bestander som består av bare hunner. Disse formerer seg ved jomfrufødsel, partenogenese. Alle partenogenetiske moldvarpsalamandere er et resultat av hybridisering mellom nært beslektede arter. Det er fem arter i et kompleks som danner disse partenogenetiske formene. Alle har minst ett sett gener fra blåflekksalamander A. laterale. Genomet kan også inneholde DNA fra jeffersonsalamander, østtigersalamander, småmunnsalamander A. texanum eller elvebreddsalamander A. barbouri. Det er beskrevet opptil 20 forskjellige genkombinasjoner mellom disse artene hos de partenogenetiske hunnene. Selve mekanismen for reproduksjonen blant hunnene er basert på prinsippet om gynogenese. Dette vil si at hunnen trenger spermier fra en annen art for å sette i gang delingen av egget, men ingen gener fra hannen blir overført til avkommet. Av og til kan disse hunnene også formere seg ved kleptogenese, som innebærer at DNA fra den fremmede hannen også blir overført til avkommet. I slike tilfeller oppstår polyploide former, og både triploide og tetraploide salamandere er beskrevet i dette artskomplekset. To vanlige polyploide former er sølvsalamader A. platineum og tremblaysalamander A. tremblayi. Hos de partenogenetiske formene er dødeligheten på embryostadiet stor.