ekte salamandere

Totallengden varierer fra 7 til 30 centimeter. Mange arter har sterke farger som advarer om at de har giftige sekreter i huden. I den perioden de lever i vann utvikler flere av artene kammer på ryggen og halen. Når de oppholder seg på land, er huden ofte ru, gjerne med små vorter. Vanligvis har disse artene fire tær på forbeina og fem på bakbeina. Alle artene har lunger som voksne.

Ekte salamandere tilbringer livet på land eller i vann, eller de veksler mellom en landfase og en vannfase. De fleste artene lever i Europa eller Asia, hvor de er utbredt i vestlige deler, samt i Japan, det østlige Kina og Sørøst-Asia. To slekter opptrer i Nord-Amerika. I tillegg finnes to slekter lengst nordvest i Afrika.

De ekte salamanderne har en komplisert, ritualisert kurtise, der feromoner, synsinntrykk og berøring spiller en viktig rolle. De har indre befruktning etter at hannen har plassert en spermatofor på underlaget, og hunnen har plukket den opp i sin kloakkåpning. Hunnen kan lagre spermiene i mange måneder.

De fleste artene har larver som utvikler seg i ferskvann. Etter endt larveperiode, metamorfoserer de, mister gjellene, utvikler lunger og går på land. Årvisse ynglevandringer fra land til vann med retur etter egglegging er regelen for de fleste arter. Det finnes imidlertid også arter som hopper over larvestadiet og føder fullt utviklede unger, for eksempel alpesalamanderen. Noen arter har neoteni, det vil si at de blir kjønnsmodne mens de fremdeles har ytre larvekarakterer.

Det er beskrevet 126 arter i 21 slekter. I Norge har vi to arter, storsalamander og småsalamander. Bergsalamanderen finnes nord til Danmark og ildsalamanderen til det nordlige Tyskland. I Vest-Europa og Storbritannia er trådsalamanderen vanlig. Den største arten i familien er ribbesalamanderen på Den iberiske halvøy. I Nord-Amerika finnes rødbuksalamanderen og rødflekksalamanderen og dens slektninger. Mange av de amerikanske artene er kjent for å ha en meget sterk gift i huden.

• salamandere