genom

Utsnitt av menneskegenomet

Marit M. Simonsen. CC BY NC SA 3.0

Et genom er hele arvematerialet i en organisme, altså hele DNA-sekvensen som finnes i alle kromosomene. Genomet omfatter både alle genene og sekvenser av DNA uten kjent funksjon. Nesten alle cellene i en organisme rommer en kopi av genomet. Genomet inneholder all informasjonen til å lage og vedlikeholde en organisme gjennom hele livet.

Generelt finnes et genom i hver eneste celle. Hos prokaryote vesener som bakterier og Archaea er hele genmaterialet, altså genomet, fritt inne i cellen. Hos andre vesener, altså de som har eukaryote celler, finnes genomet i cellekjernen i hver celle. 

Det finnes noen få unntak. Røde blodceller hos pattedyr og spesielle celler i blomsterplanter som transporterer sukker, mangler cellekjerne, og har derfor ikke genom. 

Hver art av levende organismer har et genom som er spesielt for den arten og som skiller den fra alle andre arter. For eksempel har mennesket et genom som er forskjellig fra genomet til en katt, et epletre, eller en amøbe.

Menneskets genom omfatter rundt 3 milliarder basepar, og avlesningen (sekvenseringen) av DNA-tråden ble publisert i 2003. (Se human genomprosjektet, HUGO, Craig Venter.) Genomets størrelse avgjør ikke hvor kompleks organismen er. 

Genomets størrelse avgjør ikke hvor kompleks organismen er. 

 

Art

 

Antall gener

 

Størrelsen på genomet*

Bananflue (Drosophila melanogaster)

16 000

120

Rundorm (Caenorhabditis elegans)

20 000

100

Mus (Mus musculus)

25 000

2500

Menneske (Homo sapiens)

25 000

2900

Vandrefalk (Falco peregrinus)

16 200

1200

Torsk (Gadus morhua)

22 000

830

Mais (Zea mays)

32 000

2300

Gjær (Saccharomyces cerevisia)

6300

12,1

Malariaparasitt (Plasmodium falciparum)

2300

22,9

*Størrelsen på et genom oppgis i antall basepar. Her er tallene i millioner basepar.

Det er ikke alltid noen sammenheng mellom hvor stort genomet er, antall gener en art har, og hvor kompleks organismen er. For eksempel har mennesker kun 1,25 ganger flere gener enn rundormer, mens genomet til mennesker er 25 ganger større enn rundormers genom.

Forskjellen i genomenes størrelse skyldes at organismene har ulik mengde av ikke-kodende DNA. Dette er DNA som ikke inneholder oppskrifter på proteiner eller RNA-molekyler som cellen bruker til sine oppgaver, altså det er ikke gener.

I dag har vi et eget fagområde innen biologien som studerer genomer. Det kalles genomikk (på engelsk genomics). Da studerer man hele DNA-sekvensen i en organisme.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.