Piero della Francesca var en italiensk maler. Under påvirkning av fransk-nederlandsk realismen ble hans sans vakt for det vidstrakte, detaljfylte landskap. Hans ideal var en virkelighetsskildring som stemte med de optiske lover, og til dette utnyttet han linjeperspektivet.
Piero della Francesca var en kjær gjest ved de østitalienske fyrstehoffet. Han malte blant andre Sigismondo Malatesta i Rimini (1451) og i Urbino hertug Federigo da Montefeltro og hans hustrus portretter (1461–1468), videre det eiendommelige Kristi hudflettelse (cirka 1460). I hovedverket, freskobildene av det hellige kors' historie i San Francesco i Arezzo, cirka 1459–1466, forenklet han formen og gav bildene en sterk monumental virkning.
Han avsluttet sin virksomhet med kunstteoretiske skrifter om de fire regelmessige legemer og om perspektivet for malere. Uten å danne skole fikk han dyptgripende innflytelse og står som grunnleggeren av det østitalienske renessansemaleri.
Kommentarer
Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?
Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.
Du må være logget inn for å kommentere.