Giovanni Bellini. Madonna av de små trær, maleri fra 1487, Galleria dell'Accademia, Venezia.

Fri. fri

Giovanni Bellini. Jomfru Maria og Jesusbarnet med to helgener. 1490. Prado.

Fri. fri

Giovanni Bellini. Doge Barbarigo, Johannes og musiserende engler. 1500. St. Pietro di Murano, Venezia.

Fri. fri

Giovanni Bellini. Klagen ved Kristi legeme. 1500. Uffizi.

Fri. fri

Giovanni Bellini. Gudenes fest. 1514. Olje på lerret. National Gallery of Art, Washington.

Fri. fri

Giovanni Bellini, bror av Gentile Bellini, regnes som det venetianske 1400-talls største kunstner. Under inntrykk av svogeren Mantegna fullførte han denne skoles utvikling fra ung- til høyrenessanse i malerkunsten. Han har hatt mye å si både for Giorgione og Tizian, som begge var hans elever, og mot slutten av sitt liv tok Bellini selv lærdom av disse.

I hans rike produksjon av alterbilder er to typer fremherskende. I den ene sitter den vakre, unge Madonna med barnet fremfor et fond-arrangement som gjerne åpner seg mot et stemningsvekkende bakgrunnslandskap. I den andre typen er hun gjerne fremstilt som tronende i et rikt utformet kirkerom og omgitt av en gruppe helgener som synes å være i stille, ærbødig samtale med hverandre; santa conversazione, for eksempel i bildet i San Zaccaria, Venezia (ca. 1505).

Av en rekke pietà-fremstillinger er muligens Breragalleriets i Milano den mest kjente. Bellini fikk en helt avgjørende betydning for utviklingen av høyrenessansens landskapsmaleri i Venezia. Selv om hans landskapsutsnitt er stramt bygd opp i soner, bindes det hele sammen av en enhetlig og konsekvent lysføring. Fargenyanser og forskjellige grader av belysningsstyrke er meget følsomt registrert og gjengitt med stor presisjon, for eksempel San Franciscus i Frick Collection og særlig Kristus i Getsemane. En sammenligning med Mantegnas bilde med samme tittel er instruktiv. Hos sistnevnte synes billedrommet lufttomt, hos Bellini er det fylt av vibrerende dis og atmosfære.

Nettopp gjengivelsen av atmosfære ble et særtrekk i det venetianske maleri på 1500-tallet. Mot slutten av sitt liv malte Bellini en rekke verker som viser en nesten hedensk livsglede og samtidig en forståelse for noe av det essensielle ved den klassiske greske livsholdning og filosofi, for eksmpel Gudenes fest (1514, National Gallery of Art, Washington), hvor Tizian malte landskapsbakgrunnen, og Venus' toalett fra samme år (Kunsthistorisches Museum i Wien).

Han har også utført en rekke psykologisk dyptloddende portretter, for eksempel Dogen Leonardo Loredano (1500, National Gallery, London). Han var blant de første malerne i Italia som benyttet olje som bindemiddel.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.