Benvenuto Cellini. Persevs med det avhugde Medusahode, skulptur fra 1554, Loggia dei Lanzi i Firenze.

G. Gursli Berg. begrenset

Benvenuto Cellini, italiensk gullsmed og billedhugger, av florentinsk skole, påvirket av Michelangelo. Hans arbeider tilhørte manierismen og har alle denne retnings typiske trekk, slanke lemmer, lang hals, lite hode og sterkt poengterte, ofte affekterte bevegelser. Hans hovedverk er Persevs med det avhugde Medusahode i Loggia dei Lanzi i Firenze, ferdig 1554. Narcissus (1548) i Bobolihagen, Firenze, viser hans poetiske og sentimentale sider. Et krusifiks i Escorial viser også hans grundige anatomiske kunnskaper og suverene overflatebehandling. I Cosimo 1s kolossalbyste i Bargello i Firenze stikker gullsmeden i ham seg sterkt frem i den overdrevne siselering.

Cellini ble kalt til Fontainebleau av Frans 1 i 1540 og utførte for ham sitt mest berømte gullsmedarbeid, et saltkar med Neptun og Tellus (nå i Det kunsthistoriske museet i Wien, stjålet 2003, kom til rette 2006). Modellen ble utført i 1539, selve arbeidet gjort i Paris 1540–43. Saltkaret er formet som et skip, og omkring dette sitter de to hovedfigurer. Pepperbøssen, som er en del av arbeidet, har form som en triumfbue; alt unntatt denne er av drevet gull. Fra samme tid er en liggende nymfe i bronse (nå i Louvre). Cellini utgav i 1568 Due trattati, om gullsmedkunst og om skulptur. Hans selvbiografi, Vita (1558–66), er hovedverket blant de personlige og selvbiografiske verker fra 1500-tallet, skrevet på et levende florentinsk talespråk. Selvbiografien (utgitt 1728, bokmålsoversettelse 1946, nynorsk oversettelse, 2 bd. 1974–75) ble en av tidens mest leste bøker i Europa.

Hector Berlioz skrev operaen Benvenuto Cellini (uroppført i Paris 1838).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.