Tintoretto

Tintoretto var en italiensk maler og Venezias fremste representant for senrenessansen og manierismen. Han var sønn av en farger, studerte en kort tid hos Tizian, og ble påvirket også av blant annet Bonifacio Veronese, Paris Bordone, Carpaccio og Parmigianino. Michelangelo synes særlig å ha gjort inntrykk på ham under en reise til Roma 1546–1547.

Sitt gjennombrudd fikk han med Markusunderet (Accademia, Venezia), hvor han første gang virkeliggjorde sitt motto: «Michelangelos tegning og Tizians farger». Bildet viser fremfor alt en ny dramatisk følelse uttrykt blant annet gjennom sterkt markerte forkortninger.

Typisk for Tintorettos stil i begynnelsen av 1550-årene er tre bilder malt for Scuola della Trinità (nå i Accademia, Venezia), alle utpreget manieristiske. Fra slutten av 1550-årene er utpreget dekorative bilder som Susanna og de gamle og Josef og Potifars hustru (begge Prado, Madrid). En mer dramatisk følelse for rom og bevegelse er utviklet i blant annet Marias tempelgang (1556, Santa Maria dell'Orto, Venezia) og Bryllupet i Kana (1561, Santa Maria della salute, Venezia).

I 1565 begynte han sitt 20-årige arbeid for brorskapet Scuola di San Rocco, der tre saler er fylt med hans verker. Karakteristisk for hans sene stil er en fantastisk transformasjon av virkeligheten, i det det naturlige og det overnaturlige er fast knyttet sammen og har en voldsom uttrykkskraft. Figurene er sterkt beveget, lysvirkningene overjordiske, det hele malt tilsynelatende direkte, al-prima, og på en dristig skissemessig måte.

På fondveggen i Dogepalassets store rådssal begynte han i 1588 å male det enorme Dommedag, også kalt Paradiset. Bildet har fremstillinger av ca 500 figurer, er ca. 7 x 24 m stort, og er med dette et av kunsthistoriens største oljemalerier. Hans karriere kulminerte med arbeidene i San Giorgio Maggiore, Venezia, fremfor alt den overjordiske visjon av Nattverden med dens fantastiske fremstilling av rom, bevegelse og lys.

Skjønt Tintoretto er størst som dramatisk religiøs maler, har han også malt bilder preget av venetiansk sensualisme; dessuten fremragende, sterkt forenklede og uttrykksfulle portretter, blant annet et selvportrett i Louvre, Paris.

  • Nichols, Tom: Tintoretto : tradition and identity, 1999

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.