Giorgione var en italiensk maler, og en av de betydeligste representanter for venetiansk høyrenessanse. Han var elev av Giovanni Bellini, og lærer for Tizian og Sebastiano del Piombo.
Giorgione malte bilder med verdslige motiver i lite format for et eksklusivt publikum. Den kritiske kunstforskning tillegger ham bare 3–7 bilder, delvis i henhold til litterære kilder. I Portrett av en yngling (Berlin) er det spor av ungrenessansen, men i Madonna (Castelfranco, 1504) er hans stil moden. Blant de sikreste bilder er De tre filosofer (1507–08, Kunsthistorisches Museum, Wien), som har vært tolket som uttrykk for hemmelig frimureri.
Stormen (1507–1508, Accademia i Venezia) er hans mest representative arbeid, egenhendig utført og godt bevart. Det fremstiller en naken kvinne med barn, samt en kriger, i naturen, i bakgrunnen sees et opptrekkende uvær. Bildet antas å være en allegori over Venezia som trues av undergang; landskapet avspeiler hans lyrisk-dramatiske naturoppfatning. Et hovedverk i renessansens malerkunst, Sovende Venus (ca. 1508, Gemäldegalerie, Dresden) er bare delvis malt av Giorgione, landskapet er utført av Tizian.
Andre arbeider som tilskrives ham er Judith (Leningrad), Ekteskapsbrytersken (Glasgow), Salomos dom (Uffiziene, Firenze), Laura (1506, Kunsthistorisches Museum, Wien) og Den gamle (Accademia, Venezia). Konserten (Palazzo Pitti, Firenze) er muligens gjort av Tizian, mens Landlig konsert (1510, Louvre, Paris) i sin helhet kanskje er gjort av Palma Vecchio. I 1507–1508 dekorerte Giorgione fasaden på Fondaco dei Tedeschi i Venezia (bare et fragment er bevart).
Giorgione smeltet i sin kunst menneske og natur sammen til en helhet som tidligere ikke var nådd; han står som den første i renessansen som helt viet seg det profane maleri.
Kommentarer
Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?
Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.
Du må være logget inn for å kommentere.