Giorgione

Giorgione var en italiensk maler og en av de viktigste representantene for venetiansk høyrenessanse. Han var elev av Giovanni Bellini og lærer for Tizian og Sebastiano del Piombo.

Giorgione malte bilder med verdslige motiver i lite format for et eksklusivt publikum. Den kritiske kunstforskningen tillegger ham bare tre til syv bilder, delvis i henhold til litterære kilder. I Portrett av en yngling (Berlin) er det spor av ungrenessansen, men i Madonna fra 1504 (Castelfranco) er hans stil moden. Blant de sikreste bildene er De tre filosofer fra 1507–1508 (Kunsthistorisches Museum, Wien), som har vært tolket som uttrykk for hemmelig frimureri.

Stormen fra 1507–1508 (Accademia, Venezia) er hans mest representative arbeid, egenhendig utført og godt bevart. Det fremstiller en naken kvinne med barn, og en kriger, i naturen. I bakgrunnen sees et opptrekkende uvær. Bildet antas å være en allegori over Venezia som trues av undergang, og landskapet avspeiler hans lyrisk-dramatiske naturoppfatning. Et hovedverk i renessansens malerkunst, Sovende Venus fra cirka 1508 (Gemäldegalerie, Dresden), er bare delvis malt av Giorgione; landskapet er utført av Tizian.

Andre arbeider som tilskrives ham er Judith (Leningrad), Ekteskapsbrytersken (Glasgow), Salomos dom (Uffiziene, Firenze), Laura fra 1506 (Kunsthistorisches Museum, Wien) og Den gamle (Accademia, Venezia). Konserten (Palazzo Pitti, Firenze) er muligens gjort av Tizian, mens Landlig konsert fra 1510 (Louvre, Paris) i sin helhet kanskje er gjort av Palma Vecchio. I 1507–1508 dekorerte Giorgione fasaden på Fondaco dei Tedeschi i Venezia; bare et fragment er bevart.

Giorgione smeltet i sin kunst menneske og natur sammen til en helhet som tidligere ikke var nådd. Han står som den første i renessansen som helt viet seg det profane maleri.